Blest på kor-fest

– Det er konserten som er høydepunktet, sier Lars Petter Bingh i Den Norske Studentersangforening (DnS).

Han sikter til festkonserten under akademisk kortreff som arrangeres hvert tredje år, og i år er det 30-årsjubileum.

Bak scenen til Oslo Konserthus lørdag formiddag er stemningen sliten, men god. Det er ennå tre timer til den store konserten, men bare 20 minutter til siste øving. Det sendes rundt IFA- pastiller, Doc og Fisherman's friend. Pastillene klarner ikke bare sangstemmen, men kurerer også spritånde fra gårsdagens fuktige gjensynsfest på Frokostkjelleren i Universitetshagen. Med festviser, så klart.

Gamle og unge

– Det er så flott når man virkelig kjenner at man kommuniserer med publikum, sier Sigurd Tallem.

Han er en av få «gutter» i DnS. For selv om det heter studentersangforening, er ikke mange av medlemmene studenter.

– Men vi er alle akademikere, understreker Bingh.

– Det er høy gjennomsnittsalder for å si det sånn, sier Tallem, som ønsker flere yngre sangere, men lurer på om mannskor er for alle.

– Det er kanskje ikke like kult for en gutt å synge med en gjeng mannfolk som å spille fotball?

Verdensmestre

I sommer vant DnS verdens største kor-konkurranse, World Choir Games, som ble avholdt i Kina.

– Vi ble nesten berømte. Folk sto i kø for å bli fotografert sammen med oss, minnes Bingh

Så blir det DnS sin tur til å øve. Thomas Caplin dirigerer en morsom og revolusjonerende versjon av Per Spelmann. Om drøye to timer kommer venner, familie og ivrige korlyttere, men guttene er avslappet.

– Nå vil jeg ha solo, sier Rognhaug, og sikter ikke til sang, men tørsteslukkende drikke.

Etter halvannen time er de samlet igjen. 50 pingvinkledde mannfolk fra DnS fremtrer for 500 gjester. «Og gutane dansa og jentene greeeet». Publikum viser sin begeistring med både tårer og latter. Til slutt samles de åtte korene og synger Ave Maris Stella.

Festen er ikke over

Så er konserten over, men festen har så vidt begynt. På Sentrum Scene er det bankett med middag og taler, men mest av alt sang. For det synges ofte og overalt. Til og med på do.

– Nå må du ikke tro at det er slik at vi går rundt og synger hele tiden til hverdags, sier Magnus Rognhaug.

Det er nesten vanskelig å tro ham, for bandet må ta flere pauser for å slippe til enda litt mer kor. Jentene skal synge. Guttene skal synge. Koret fra Trondheim skal synge. Bergenserne skal synge. Og de skal synge sammen. Rundt klokka ett er det på tide å dra til neste fest i DnS’ lokaler på Frogner.

– Sveinung! Skal du bli med på nachspiel?

Rognhaug roper idet han får øye på 83-åringen i garderobekøen. Sveinung smiler, blunker og bekrefter at han ikke har planer om å ta kvelden ennå. For det er mer øl på Frogner og det skal jo for guds skyld synges igjen.