Studenter arrangerer boikottfestival

I bakgården til Dattera til Hagen sitter flere av Oslos unge hipstere i sola med øl i hendene. Et par kilometer unna har årets Øyafestival nettopp åpnet for publikum. I bakgården arrangeres en éndagsfestival for Palestina i forbindelse med den omdiskuterte Øya-boikotten.

Det er studentene Sonya Lii Nome Barlow og Ida Nossum som arrangerer motfesten under navnet Ikkeblunk, sammen med Emily Isabelle Hayes.

– Vi ville ha en fest eller noe annet i stedet for å dra på Øya i år. Ballen begynte å rulle, og engasjementet var visst stort for å samles til en festival som man kan stå for, sier Barlow.

– Bruke stemmeretten

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», sier Hayes i mikrofonen. Diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland setter arrangementet i gang til stor applaus.

– For meg er det tomme ord å snakke om at Øya ikke går så mye i pluss, særlig når de har et så heftig salgsnivå som de har inne på festivalen, sier Nossum.

De har fortalt at de har hatt kontakt med Øya i forkant av motfesten, men at de stadig savner spesifikke svar på forholdet mellom eierskapet og inntektene.

Jentene holder deretter en velkomsttale der de takker deltakerne og bidragsyterne. De bruker også talen til å be publikum stemme ved årets stortingsvalg med krigen i Gaza i bakhodet.

– Dere trekker frem Rødt, SV og MDG i velkomsttalen deres. Kan dere utdype hvorfor?

– En stor del av dette arrangementet er at det har et seriøst formål. Vi skal ikke bare sitte her og føle oss bra fordi vi boikotter Øya, det skal ha en effekt også, sier Nossum og legger til:

– Jeg vil at folk skal bruke stemmeretten sin på de partiene som har gode interesser.

Rødt, SV og MDG er de tre partiene som ønsker at Norge skal forby all handel med israelske selskaper på palestinsk jord.

Følger retningslinjene

Øyafestivalens daglige leder, Tonje Kaada, har svart Universitas via e-post. Her fremmer hun Øyas standpunkt til eierskapet og sponsorene sine ved å vise til internasjonale retningslinjer.

«Hverken sponsorene våre Pepsi og DNB eller KKR er nevnt i FNs spesialrapportør Francesca Albaneses nye rapport», forklarer Kaada.

Rapporten går gjennom det Albanese mener er store økonomiske næringskjeder som viderefører israelsk okkupasjon av de ulovlige bosetningene på Vestbredden.

«De står heller ikke oppført i FNs database over selskaper som bidrar til okkupasjonen», skriver Kaada.

Øyafestivalens ledelse presiserer at de fordømmer krigsforbrytelsene i Gaza. Kaada understreker at de ikke kan bryte med sin eiers eier, men at publikum ikke skal bekymre seg for hvor pengene deres havner.

«Alle inntekter og overskudd fra Øyafestivalen går til utvikling og gjennomføring av festivaler i Superstruct-familien», skriver hun.

Kaada forteller videre om hvordan Øya forholder seg til sanksjoneringer i partnerskapet sitt:

«Våre partnere og leverandører jobber i tråd med de internasjonale standardene samt gjeldende sanksjoner og handelsrestriksjoner som norske myndigheter iverksetter», avslutter Kaada.

– Dritvanskelig

Tilbake i bakgården til Dattera spiller bandet Annveiiig lekne, selvskrevne låter fra scenen. Gruppen består av Annveig Gravdal, Liv Bøen og Regine Astrup.

– Jeg prøver å sette meg inn i hva og hvorfor noe skal boikottes, men jeg synes det er dritvanskelig, sier Astrup.

– Man kan tenke at det er litt dumt å ikke lese seg opp og faktasjekke alt, men det er enklest for meg. Jeg har tillit til Palestinakomiteen og boikotter det de viser til, fortsetter hun.

Astrup synes det er stressende, og vil gjerne bidra selv om hun ikke alltid vet helt hvorfor noe boikottes.

I en artikkel publisert i Aftenposten i juli sa flere fagpersoner at de ikke tror en boikott av Øya vil få internasjonale konsekvenser. Astrup mener derimot at boikott er viktig uansett:

– Det som boikottes kan, boikottes skal, sier hun.

Av de tre jentene er det bare Bøen som opprinnelig skulle på Øya i år. Hun valgte å frastå fra å jobbe frivillig under festivalen, selv om hun hadde veldig lyst. Bøen synes det er verdifullt å delta på noe som hun mener er så viktig.

Oppfordring til Kultur-Norge

Kvelden tar på, og selv om solen går ned, skinner publikums engasjement. Bakgården er blitt fylt opp med enda flere tilskuere, og det virker ikke som at det blir en tidlig hjemkomst for mange.

For arrangørene Nossum og Barlow er arrangementet en del av en oppfordring til hele Kultur-Norge.

– Har dere noe håp og noen forventning til hvordan Kultur-Norge ser ut etter så mye diskusjon om etikk og kommersialitet?

– Jeg har jo en drøm om at hovedinntektene for et kulturarrangement går tilbake til kunstnerne, forteller Nossum.

– Og jeg vil at det skal handle om kunsten, fremfor alt.

Barlow nikker enig, men legger til at hun tror det blir viktigere å ta konkrete, etiske målrettede valg.

– Samtalene rundt Øya kan jo påvirke slik at man skjønner hvor viktige valgene kulturbransjen tar, er. Det er et håp at dette kanskje er en oppvåkning, avslutter Barlow.