Intens dramakomedie om oppvekst og menneskeverd

Marty Mauser, spilt av Timothee Chalamet, er en kjepphøy jypling som er fast bestemt på en ting: Han skal bli verdens beste bordtennisspiller, samtidig som han skal gjøre sporten stor i USA.

Problemet som driver filmens handling er at Marty ikke tjener penger som bordtennisspiller og trenger 1500 dollar for å komme seg til VM i Japan. Der søker han å få sin revansj på Koto Endo, hans japanske rival, som slår ham i British Open i filmens første del. Mens Marty tyr til alle midler, glupe så vel som ynkelige, for å få tak i pengene han trenger, utvikler filmen seg til å handle om noe langt dypere enn bare suksess. Den handler om ydmykelse, menneskelig verdighet, ambisjoner, samt det å ta ansvar for hvordan man påvirker andre mennesker, med andre ord: Å jekke seg ned og vokse opp. Tematikken impliseres på en lite insisterende måte gjennom handlingen. En handling som mildt sagt inneholder mye: jakten på en hund som til slutt ender opp i en shootout, sex med en filmstjerne, et badekar som faller gjennom gulvet og mer. 

Chalamets skuespillerprestasjon er helt avgjørende for at filmen fungerer. Marty er usmakelig, patetisk og hensynsløs – men han er sjarmerende. Det er for eksempel slik han får skuespillerstjernen Kay Stone (Gwyneth Paltrow) til å både ligge med ham og hjelpe ham økonomisk, selv etter han har forsøkt å stjele fra henne. Chalamet spiller Marty Mauser slik at vi ler med ham, heier på ham, er interessert i ham og relaterer til ham. Slik blir han en stimulerende karakter å følge, snarere enn å bare være en uutholdelig drittsekk.

Safdie klarer å lage en heseblesende, morsom og ubehagelig filmopplevelse samtidig som han skildrer tematikk knyttet til oppvekst og menneskeverd på en nyansert og innsiktsfull måte, både på personlig nivå, men også på samfunnsnivå. Et godt eksempel på dette er at traumet etter andre verdenskrig og etterkrigstidens klasseskiller fungerer som bakteppe gjennom hele historien. Idrett er nemlig mer enn bare idrett, det er identitet og politikk. Dette skildrer Safdie på en glimrende måte. Det er spesielt interessant å se japanernes stolthet over Endos første seier over Mauser, seieren fungerer som en slags oppreisning for ydmykelsen Japan gikk gjennom i 1945.

Filmen burde dog vært mer konsis. Det er for mange overflødige scener, replikker og stilbilder som ikke bidrar tilstrekkelig til verken narrativ eller tematikk. Det er grenser for hvor mange ganger vi trenger å se Mauser sjarmere et rom med sin kløkt. Handlingen er svært uforutsigbar, og å ikke vite hva som er rundt neste sving er mye av appellen ved historien. Dette, i tillegg til flere overflødigheter, gjør at filmen sannsynligvis er mindre underholdende, og ikke vil grave noe dypere tematisk, andre og tredje gang man ser den.

Men, vil du ha en underholdende, morsom og intens filmopplevelse, så er Marty Supreme absolutt verdt tiden.