Studenter flykter fra borgerkrig:
– Det var død overalt

– Det som skjer i Sudan er umenneskelig, og mens verden tier utspiller det seg drap, ødeleggelse, voldtekt, sult og atter mer lidelse. 

Det forteller Ayah Mohammed Hassan (21) over en telefon fra Kairo, der hun i dag oppholder seg i eksil på grunn av krigen i Sudan. Hun studerer kinesisk og engelsk språk ved Universitetet i Khartoum, gjennom online undervisning.

Men Hassan er ikke alene. Hun er bare en av over tolv millioner mennesker som er fordrevet grunnet borgerkrigen, og en av mange studenter i eksil og diaspora. Antallet markerer den største fordrivelseskrisen i verden i dag.

En mørklagt tilværelse

Borgerkrigen mellom regjeringsstyrkene (SAF) ledet av general Abdel Fattah al-Burhan og den paramilitære gruppen (RSF) styrt av Mohamed Hamdan Dagalo, medfører enorme tap og lidelser.

Det er rundt sju millioner barn og unge som ikke kan gå på skolen, og totalt 17 millioner i skolealder er ute av skolen. Situasjonen betegnes som verdens verste utdanningskrise, og når kommandantene barker mot hverandre, fanges sivile i kryssilden.

– Krigen har hatt enorm innvirkning på livene våre, og hele opplevelsen av å leve gjennom en krig har vært utrolig mørk, forteller jusstudent Azadi Osman (23), som i likhet med Hassan lever i eksil. Hun bor i dag i Uganda.

Hun og familien flyktet fra Sudan i juni 2023 – samme året som krigen brøt ut, og siden den gang har hun ikke fått muligheten til å delta i noen form for klasse med fysisk oppmøte. Dette har tæret både på motivasjonen til å jobbe og studere.

Men selv om mørket tynger, skimtes håpet. For på den lyse siden har ekstra tid gitt Osman mulighet til å engasjere seg i aktivisme for å stanse krigen, og for den humanitære innsatsen i Sudan. Hun forteller at det er svært givende.

– Man må jo fortsette, for verden går jo videre. Og den dagen krigen tar slutt, må vi være forberedt på å bygge opp landet igjen, møte den humanitære krisen, og gjenopprette rettferdighet.

Ubelyst krise

For både ungdom og studenter som har flyktet og er i eksil, særlig i nabolandene Egypt og Saudi-Arabia, er situasjonen svært krevende. Mange har flyktet uten dokumentasjon, og de møter språkbarrierer, høye skoleavgifter og manglende støtteordninger.

I april i år beskrev FNs spesialrapportører situasjonen som en av verdens verste humanitære katastrofer. Og konflikten betegnes som en av de mest alvorlige og minst belyste krisene i vår tid. Dette gir Hassan sterkt uttrykk for:

– Jeg er redd. Redd for krigen, dens ødeleggelser, fremtiden til meg selv, dem rundt meg og dem etter oss. Flere ganger føler jeg meg psykisk utmattet.

Og i fra samme ånd som Hassan, uttrykker Osman:

– Jeg kunne fortalt mer enn nok av vonde og krevende hendelser som har hendt meg og andre jeg kjenner, men det har jeg verken tid eller lyst til. I stedet ønsker jeg heller å sette fokus på det jeg vil belyse: nemlig nødvendigheten av støtte fra det internasjonale samfunnet nå, for å gi sudanske studenter fleksible løsninger og humanitære stipender.

Ikke råd til å studere 

Siden de sudanske væpnede styrkene (SAF) gjenerobret Khartoum i mars 2025, har de utstedt ordre som krever at sudanesisk høyere utdanning så vel som sivile tjenester returnerer til Khartoum. Men fasilitetene er ødelagt, internett og elektrisitet mangler, en stor andel av universitetsmiljøet er fordrevet, og det kan fremdeles være farlig å returnere.

I tillegg er det blitt svært kostbart å studere, og flere er avhengig av økonomisk støtte fra familiene sine. Livet er blitt dyrere, og siden 2020 har prisnivået på flere varer og tjenester økt med 400 prosent i landet. Dette har resultert i at flere studenter har måttet sette studiene sine på pause, og bli i landet for å bidra til å forsørge familiene sine.

Blant dem som har vært nødt til å forbli i landet, og sette studier på pause, er Mojab Mohammed Ahmed (22) som studerte for å bli landmålingeniør ved Sudan University of science and technology. Han bor nå i Khartoum og jobber som dagsarbeider, hvor han tar på seg ulike oppgaver uten fast ansettelse.

– Det er ikke lett å reise et annet sted for å studere, siden det er vanskelig å skaffe pengene. Kostnadene er utenfor min økonomiske evne, forteller Ahmed.

Han understreker at han prioriterer mat, bolig og medisinsk behandling over studier, og situasjonen er langt fra optimal:

– Jeg og familien ble tvunget til å flytte på grunn av alle kulene og granatene som regnet ned på oss. Det var død overalt.

Likevel, på tross av dette, måtte Ahmed og familien på grunn av kostnadene se seg nødt til å flytte tilbake til Khartoum etter at hæren rykket inn og byen ble tryggere.

– Problemet er bare at Khartoum er ubeboelig, fremhever den tidligere studenten.

En tapt generasjon

Ifølge forsker ved Chr. Michelsen Institute (CMI) og ekspert på Sudan, Liv Tønnessen, er Sudans høyere utdanning i dyp krise.

Forskeren begrunner dette i en e-post til Universitas ved at: «Krigen har ført til stengte universiteter, ødelagt infrastruktur, og masseflukt blant studenter og ansatte. Mange universitetsbygg er plyndret eller utilgjengelige, og undervisning er umulig i store deler av landet». 

I tillegg utdyper Tønnessen at universitetene historisk sett har vært viktige arenaer for politisk mobilisering og motstand, der studenter har spilt en sentral rolle. At disse institusjonene nå er i ruiner, det er ikke bare tap for utdanning, men for hele det sivile samfunnets evne til å organisere seg og kreve endring.

Ifølge Unicef står fremtiden til en hel generasjon på spill, og flere omtaler utdanningskrisen med betegnelsen «en tapt generasjon». Det beskriver en hel gruppe unge som mister muligheten til utdanning, trygghet og deltakelse i samfunnsutviklingen, ifølge Tønnessen.

Denne tapte generasjonen er noe av det Hassan frykter når hun tenker på fremtiden.

– Jeg frykter at krigen vil ødelegge fremtiden for utdanning, studier og arbeid i Sudan. Samtidig bekymrer jeg meg for vår generasjon, og de som kommer etter oss, forteller hun og legger til:

– Verden må begynne å rette øynene sine mot Sudan, for det som skjer der er umenneskelig. Det må handling til – ikke stillhet.