Colombia uten FARC? Colombianerne har levd 50 år med blodig borgerkrig og fulgt en forhandlingsprosess som har tatt fire år. Nå forberedes folket på et land fritt for geriljagrupper, men mange tviler på om landet blir fredeligere.

Ruster studentene for et nytt Colombia

Colombias historiske fredsforhandlinger med geriljaen går mot slutten. Nå advares colombianske studenter om tøffere tider.

Brita Melissa Botnen Søreng
Publisert Sist oppdatert

– Alle fakulteter organiserer månedlige interne debatter og seminarer der det blir kommentert hva som skjer i landet, sier rektor Juan Carlos Henao ved Universidad Externado de Colombia i Bogotá til Universitas.

Partene i konflikten

  • FARC – Colombias revolusjonære væpnede styrker og den eldste og største opprørsgruppen i Latin-Amerika.
  • ELN – Den nasjonale frigjøringshæren.
  • Konflikten har bakgrunn i uenigheter om jordfordeling, mangel på demokrati og ekskludering av grupper.
  • Colombias regjering, med amerikansk støtte, har jobbet aktivt for å avslutte den væpnede konflikten.
  • Norge og Cuba har vært tilretteleggere i forhandlingene siden 2012.

På landets universiteter følges de intense fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC tett av både studenter og ansatte.

Rektor Henao understreker at universitetet ikke ønsker å ta noe standpunkt i konflikten. Likevel har professorene den siste tiden jobbet aktivt med å informere studentene om de betydelige samfunnsendringene som kommer i kjølvannet av fredsavtalen.

Og ifølge mange av dem går studentene en tøffere tid i møte.

Geriljaen forlater jungelen

– Alle snakker som om freden allerede er en realitet og hvordan det blir når tidligere geriljasoldater vender tilbake, sier Vanessa Henao, student ved Universidad Externado de Colombia, som selv er pessimistisk til hva som skjer etter fredsavtalen og den pågående konflikten.

I Colombia raser nemlig debatten om hvordan 7000 tilbakevendende militante skal integreres. FARC-geriljaen skal snart forlate jungelen, som har vært hjemmet deres i mange tiår. Her har kidnapping og narkohandel skaffet mat på bordet.

Seks hovedpunkt i fredsforhandlingene:

  • Ruralkonflikt: Landrettighetsspørsmål.
  • Jordutvikling: Redistribuering av jord, prosjekter for småbønder, bruk- og eiendomsspørsmål, matsikkerhet.
  • Politisk deltakelse: FARC får garantier for sikkerhet i opposisjon.
  • Narkotikaproblematikk: Avslutte produksjon og handel med narkotika, gi nye alternativer for bønder som dyrker koka, innrømmelser fra FARC om deltagelse i narkotikaproduksjon og smugling.
  • Oppreisning til ofre: Styrke menneskerettigheter og etablere en sannhetskommisjon.

– Folk har lenge levd i frykt, men colombianerne har også lært mye av prosessen. Og staten har gjort en imponerende innsats med å informere borgerne sine via digitale medier, sier Henao.

200.000 drepte

Men fredsprosessen har vært langt fra enkel for landets innbyggere. Selv om ideologien til geriljaen i dag er mer diffus enn før, oppfatter de fleste dem som terrororganisasjoner. President Juan Manuel Santos vurderer dessuten å gi politisk immunitet til geriljalederne, som har som mål å stille til valg som fremtidige borgermestre eller presidenter. De vil da bli fritatt for eventuell rettslig forfølgelse. Dette er kontroversielt ettersom befolkningen har mistet over 200.000 i løpet av det som er verdens lengste borgerkrig.

Tviler på fred: Den colombianske studenten Vanessa Henao forteller at fredsforhandlingene i landet er et hett og omdiskutert samtaletema på universitetene. Selv er hun skeptisk til den kommende avtalen.

Nå starter jobben

For ett år siden begynte folk å tro på en forhandlet løsning mellom regjeringen og FARC, etter 50 år med blodig borgerkrig. Forhandlingsbordet er på Cuba, hvor også Norge har spilt rollen som tilrettelegger. Målet er at fredsavtalen ferdigstilles 23. mars, men nå har begge parter bedt om å utsette fristen.

– Befolkningen kommer nok til å gi sitt samtykke til avtalen. Ikke på grunn av innholdet, men fordi vi er leie av konflikten. Men jeg frykter vi signerer noe vi ikke har lest, sier studenten Henao.

På sitt kontor har Jemima Garcia-Godos, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, alle seks hovedpunkter i avtalen foran seg. Nå gjenstår to viktige oppgaver: Avvikling av konflikten og overholdelse av avtalen. Tidligere geriljasoldater skal tilbake til samfunnet og møte et folk de kriget mot i en årrekke. Det er nå den virkelige jobben starter.

– Det blir helt klart vanskeligere i lokalsamfunnene enn i byene. Videre får eks-militære støtte til reintegrering, mens ofre må vente på hjelp fra staten. Colombia må føre en politikk som tar implementeringen av fredsavtalen på alvor, understreker Garcia-Godos.

Interne flyktninger

Samtidig er dagens Colombia utvilsomt tryggere enn før. Men selv med strengere politikontroll og færre antall drap og kidnappinger, er narkotikabransjen alltid lukrativ.

Hendelsesforløpet

  • Fra 1959 dannes geriljagrupper fra militariserte og sosialistisk venstreorienterte grupper. Noen også fra radikale studentmiljøer.
  • 1964 Borgerkrigen mellom regjeringshæren og geriljaen starter.
  • 1980: Paramilitære grupper dannes.
  • 2001: 11. September utpeker USA FARC og ELN som terrororganisasjoner.
  • 2010: Juan Manuel Santos blir president og FARC erklærer våpenhvile.
  • 2012: Fredsforhandlingene starter i Havana, Cuba.
  • 2014: FARC kunngjør ensidig våpenhvile.
  • 2015: 15 FARC-medlemmer blir drept av det colombianske flyvåpenet.
  • Mai 2015: FARC bryter den ensidige avtalen om våpenhvile.
  • Juni 2015: Fredssamtalene gjenopptas i Oslo og fortsetter på Cuba.
  • 2016: Colombia har i dag over 4 millioner interne flyktninger som følge av den 50 år lange borgerkrigen.
  • Mars 2016: Undertegnelse av fredsavtalen er ventet 23.mars, men blir trolig utsatt.

I tillegg er Colombia landet i verden med nest flest interne flyktninger. Bare Syria har flere.

Men våpenhvilen i 2014 førte også til betydelige forbedringer, særlig sammenlignet med tilstandene på 80-tallet. I flere byer har situasjonen gått i en positiv retning.

– Før hadde colombianske aviser en egen seksjon for interne konflikter, som illustrerer hvordan vold og opprør var en del av dagliglivet. Nå er det for eksempel ikke lenger livsfarlig å si at man støtter fagforeninger og sivilorganisasjoner, forteller Garcia-Godos.

Når ikke fristen: – Innholdet i selve avtalen er viktigere enn å holde den offisielle fristen. Det er ikke sikkert at de kommer i mål innen 23. mars, men noen uker utgjør ingen forskjell, sier Jemima Garcia-Godos, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Frykter ny konflikt

Som de fleste latinamerikanske land er Colombia rik på naturressurser. Til nå har disse ligget mer eller mindre uberørt i konfliktområdene. Håpet hviler derfor på internasjonale investeringer og økonomisk vekst hvis fredsavtalen er i boks.

Men det gjenstår å se om folket vil tilgi geriljaen for de enorme lidelsene de har påført dem. I tillegg har tidligere paramilitære dannet nye grupper og vil spre seg utover landet. Studenten Vanessa Henao frykter at dette vil skape en verre konflikt enn den de har levd med til nå.

– Jeg tror ikke at fredsavtalen nødvendigvis vil føre til fred. Kanskje først om fem til ti år er fred realistisk i Colombia, spår hun.

utenriks borgerkrig
Powered by Labrador CMS