Fra sofavelger til ungdomspolitiker

Året er 2018 og det er vår i den brasilianske forstaden São Bernardo. En observant nabo kan se en 18 år gammel gutt ved navn Pedro Tenan gå med bestemte skritt oppover gaten. På ørene har han brasiliansk punkmusikk.

Han har ikke fulgt særlig med på politikk tidligere. Men, nå har det skjedd noe spesielt i Brasils politiske landskap. Den tidligere presidenten, og arbeiderpartipolitikeren Lula Da Silva (ofte kjent som kun «Lula»), er blitt dømt til 12 års fengsel for korrupsjon av den kontroversielle dommeren Sergio Moro.

Nyheten rokker ved den grunnleggende rettferdighetssansen til den unge brasilianeren. Derfor er han nå på vei til den lokale fagforeningen, der Lula i sin tid slo seg opp politisk som fagforeningsleder. Hit har Lula dratt for å tilbringe noen dager med sine tilhengere, før han til slutt reiser frivillig for å sone fengselsstraffen sin.

Flere tusen av Lulas støttespillere har samlet seg utenfor bygget. Pedro sniker seg inn i folkemengden, uten en anelse om at dette øyeblikket endrer retningen i livet hans. Og, gjør at han nå ikke lenger snakker med sin egen far.

Fagforening < Lula-museum

Når Universitas møter Pedro fem år senere, er han blitt 23 år. Han står utenfor den samme fagforeningen, ikledd en rød t-skjorte med logoen til Partido dos Trabalhadores (Arbeiderpartiet) – Lulas parti, og tar seg en sigarett.

Takket være Lulas fengsling, gikk Pedro fra sofavelger, til politiker på et par uker. Han startet på jusstudier, og er nå blitt et aktivt medlem i Arbeiderpartiets ungdomsparti.

Pedro får straks øye på oss, stumper sigaretten og viser oss inn i bygget. For en utenforstående, er det uklart om dette er en fagforening eller et Lula-museum. Det henger plakater, flagg og bilder av Lula overalt. Lula-merch er å få kjøpt i kiosken, og i midten av bygget henger det et stort flagg av ham, med sitatet: «De vil aldri klare å stoppe våren».

– Det er fra den historiske talen Lula holdt for folkemengden utenfor fagforeningen, før han ble fengselet 7.april 2018, forklarer Pedro.

Samlingen i og rundt fagforeningen nådde et klimaks da Lula holdt sin nå historiske tale rett før han ble fengslet. Spesielt et øyeblikk i talen rørte atten år gamle Pedro dypt:

“Kreftene som er, kan drepe en, to eller tre roser, men de vil aldri kunne stoppe våren fra å komme. Og vår kamp er en søken etter våren.”

– Da han var ferdig med talen gråt jeg masse, innrømmer Pedro, noe pinlig berørt.

Pedro fører oss opp til andre etasje, til en stor sal med en scene i midten.

– Her fortalte folk meg historier om hvordan Lula hadde hjulpet dem. Mennesker som sultet, og som fikk bedre livskvalitet da Lula var president. Da følte jeg at jeg hørte til i denne bevegelsen, sier Pedro.

Det er ikke rart at det var nettopp Lulas fattigdomspolitikk tilhengerne snakket høyest om. I sin første presidentperiode innførte Lula mange velferdstiltak. Kanskje mest kjent er programmet Fome Zero (null sult), ettersom andelen underernærte barn i Brasil falt med 46 prosent etter reformen.

Lula blir frikjent

580 dager etter Lulas fengsling, ble den tidligere presidenten løslatt. FNs menneskerettighetskommisjon gransket rettsprosessen, og fant ut at rettssaken brøt med Lulas rett til å bli dømt av en upartisk nemnd.

I 2021 bestemte Brasils øverste føderale domstol seg derfor for å oppheve dommen mot Lula. Og kanskje enda viktigere for støttespillerne: Han kunne nå stille til valg igjen.

Det første stedet Lula besøkte som fri mann var fagforeningen i São Bernardo. Pedro var nå en aktiv del av arbeiderbevegelsen, og møtte selvfølgelig opp for å se sitt politiske idol. Folk spilte musikk i gatene om at morgendagen vil bli en bedre dag.

– Fikk du møte ham?

– Jeg ga ham et håndtrykk, og fikk en klem. Det var et veldig fint øyeblikk, minnes han og fortsetter.

– Det føltes som en stor byrde var tatt av skuldrene mine.

Det er nemlig en annen politisk skikkelse av betydning i Brasil: Jair Bolsonaro, en pensjonert militæroffiser som stilte til presidentvalg i 2018, og vant. Valgplattformen inkluderte motstand mot likekjønnet ekteskap, sekularisme og selvbestemt abort.

Dommeren som dømte Lula til fengsel, ble senere minister i Bolsonaro sin regjering. Noe Pedro peker på som bevis for at rettssaken mot Lula var urettferdig.

Mange av Bolsonaros støttespillere var misfornøyde med den tidligere regjeringen og så en mulighet til å endre status quo. Andre støttet hans høyreorienterte politikk og ønsket å se økonomisk oppgang og reduksjon i kriminalitet.

– Å få Bolsonaro som president ødela meg, sier Pedro

Han tar en liten pause før han fortsetter.

– Mentalt er det veldig vanskelig å ha en president som forsvarer det tidligere militærdiktaturet. Han kunne ha gjennomført et militærkupp når som helst. Jeg var også redd for at han skulle stenge fagforeningene, og jakte ned medlemmer av partiet mitt.

Dagen da Lula ble løslatt fra fengselet, representerte en lenge etterlengtet opptur for Pedros politiske bevegelse.

Politisk comeback

Og flere oppturer skulle det bli. I fjor vinter gjennomførte Lula ifølge Time Magazine «århundrets politiske comeback», og ble Brasils president atter en gang. Han slo Bolsonaro knapt med 50,9 prosent av stemmene.

– Folk drakk øl, danset og ropte Lulas navn i gatene, forteller Pedro om dagen da valgresultatene ble offentliggjort.

Han dro inn til byen med venner da de hørte at det var en stor fest på São Paulos hovedgate, med Lula som æresgjest.

– Jeg må innrømme at jeg var litt full, og det var kaos rundt meg. Men, jeg hørte Lula snakke, og jeg var lykkelig.

– Ble det en sen kveld på deg og gjengen?

– Ikke så sent, seks på morgenen kanskje.

Polarisering

8. januar i år – rett etter innsettelsen av Lula som president – stormet tusenvis av Bolsonaros tilhengere kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett i hovedstaden Brasilia. Selv om myndighetene raskt fikk kontroll, vitner stormingen om fortsatt dyp splittelse mellom Bolsonaro- og Lula-tilhengere i Brasil.

Pedro er usikker på hvorvidt han i det hele tatt kunne vært venn med en Bolsonarotilhenger, og sier et slikt vennskap bare kunne fungert på et overfladisk nivå.

Det er tydelig at polarisering er et sårt tema. Han bor hjemme hos foreldrene sine, men forteller at han såvidt snakker med sin egen far som er Bolsonarotilhenger. Moren derimot er delvis støttende, hun ønsker at barna skal utvikle egne politiske ideer, selv om hun personlig ikke støtter Lula.

Det er mange i Brasils arbeiderklasse som støtter Bolsonaro. Pedro mener Lulas fengsling kan ha skadet det offentlige bildet av arbeiderpartiet.

– Hvis man ikke forstår noe om juss, er det ganske vanskelig å forstå at noen kan bli arrestert, men fortsatt være uskyldig, forteller jusstudenten.

Videre peker han på manglende utdanning som et problem i landet, og trekker frem lite kunnskap om det tidligere militærdiktaturet i Brasil som eksempel.

– Jeg hørte noen Bolsonaro-tilhengere si at ting var bedre under diktaturet, og at det ikke var et ekte diktatur..

– Hva er planen for å vinne Bolsonaro-velgerne til deres side?

– Å vise at vi ikke er de tingene Bolsonaro mener vi er. Det er å ha en regjering som hører på alle, selv de som kritiserer oss. Og vi må investere i utdanning, legger han til.

Happy hour?

Vi flytter oss nedover i bygget for å prate mer. Pedro treffer på mange han kjenner i fagbevegelsen, og alle skal hilses på med smil, blunk og kanskje en klem.

Han møter kompisen Douglas Moira Ferreira fra ungdomspartiet, som inviterer til lunsj med en kollega – og det er en selvfølge at vi skal være med. Vi setter oss ned på en restaurant et par kvartaler unna, og her bestiller kompisene mat og øl til hele bordet.

På spørsmål om det er vanlig I Brasil å drikke øl i arbeidstiden bryter spisefølget vårt ut i latter.

— Vi må forberede leveren til karnevalet neste uke, svarer Pedro lurt.

Pedro og Douglas snakker engasjert om tariff og fagorganisering for dagens unge i Brasil.

– De aller fleste jobber i den uformelle sektoren, og er ikke fagorganiserte, forteller Douglas.

Han bruker Uber som eksempel, og problematiserer mangelen på rettigheter og gode lønnsvilkår, som han mener skyldes den manglende fagorganiseringen i bransjen.

Etter lunsj sier vi farvel til Douglas og kollegaen hans, mens Pedro tar oss med tilbake til der hans politiske liv startet, nemlig fagforeningen.

De unges kamp

Vi setter oss ned foran kiosken med Lula-merch. Pedro sliter med å svare på hva han misliker med Lula. Samtidig har han klare meninger om hvordan ungdomspartiet skiller seg positivt ut fra «voksenpartiet».

Han forteller at ungdomspartiet har dyttet frem nye saker, som kvinne- og LGBTQ+-rettigheter.

– Hva synes de eldre i partiet om det?

– De har akseptert det, og mange omfavnet det til og med. Men, det er kanskje viktigere for vår generasjon enn for den eldre generasjonen, forteller han.

Når Pedro og kollegaene i ungdomspartiene møter «de store gutta» på parti-konferanser og lignende, er det likevel en ting ungdommen ønsker seg litt ekstra.

– Rom, rett og slett rom til å ytre oss utover «ungdommelige saker». Vi vil også debattere økonomi, helse og utdanning, men ofte får vi ikke den tilliten.

Han mener de unge i partiet er klare til å ta disse politiske sakene i egne hender.

– Det er litt vanskelig for de gamle å akseptere det. Men de vil ikke være her for alltid, sier han.

L for Lula

Vi må etter hvert dra, og Pedro slår følge ut av bygget. En kvinne kjører forbi og tuter på Pedro mens hun former en L med fingrene. Tegnet har blitt et symbol for støtte til Lula.

Det kan virke som at fremtiden er lys for Pedro og arbeiderbevegelsen i Brasil. Lula har nettopp vunnet valget etter «tidenes politiske comeback», og Bolsonaro står overfor flere etterforskninger i Brasil etter at tilhengerne hans stormet kongressen. Samtidig, når vi forlater Pedro vet vi at han er på vei til et middagsbord der stillheten rår mellom far og sønn - i et land der nesten halvparten fortsatt stemte på Bolsonaro.