Bredbent klovn

På et hotellrom et sted i Kina ligger Aslak Hartberg og sover. Hotellet har en gang hatt sin storhetstid, men nå er det fallert lang bortenfor det sjarmerende. De lange tomme gangene leder inn til en gedigen spisesal med falmede tepper og akvarier fulle av alger og død fisk.

Med ett våkner Hartberg med svettetokter og mareritt. Resten av turneen vil han bare hjem.

– Det er det verste jeg har vært med på. Jeg gikk på en skikkelig smell, et skikkelig angstanfall. Og når jeg kom hjem, måtte jeg bruke hele høsten og vinteren på å restituere meg. Slik går det når du brenner lyset i begge ender.

Hartbergs lys brenner i to ender av musikkulturen, jazz i den ene og hiphop i den andre. Mandag kom Shining med sin andre langspiller med Hartberg på bass. 2. juni slipper Klovner i Kamp en ny ep med Alis, som han kaller seg i hip hop-sammenheng, som rapper. Hvordan går det an?

– Det er det samme om jeg rapper, spiller kontra- eller el-bass. Jeg har det samme utrykket, selv om sjangrene er forskjellige. Det er et hardt og rått uttrykk, som likevel har noe melankolsk og forhåpentligvis vakkert i seg.

Tar det lengre

Shining startet som et Coltrane-inspirert band som spilte så høyt og fort og merkelig som mulig. På den forrige utgivelsen begynte de å bygge opp låter. Nå går de enda lenger.

– Vi har tatt et skritt vekk fra melodi-impro-melodi-formelen. Jeg tror det er ganske vanskelig å høre forskjellen mellom komposisjon og improvisasjon på denne platen.

Klovner i kamps Fritt vilt er deres første innspilling siden den gullplateselgende og spellemannsbelønnede

Bjølsen hospital fra 2001.

– På den kommende ep-en er vi mer personlige og dystre. «Fritt vilt» er nok den vanskeligste låta jeg har skrevet. I den har jeg skrevet inn de mørkeste og tungeste tankene jeg har.

Skreddersydd skole

Hartberg avrunder for tiden sitt hovedfag som utøvende musiker ved Musikkhøgskolen. Sammen med Andreas Bye har han fått lov til å bruke pengene det ville kostet Høgskolen å ha dem på et ordinært hovedfag til å sette sammen undervisningen selv. Dermed er de frie til å hente inn de musikerne de har hatt lyst til å lære av, øve med eller spille inn sammen. For ikke lenge siden fikk de for eksempel flydd over den legendariske jazzpianisten John Taylor fra England for å spille med ham.

– I løpet av min 18 år lange skolegang er det bare de siste to årene jeg har følt at skolen har vært laget for meg, og ikke jeg for skolen, sier Hartberg.

Heller band enn prosjekt

Hemmeligheten hans er kanskje at han unngår å være med på alskens samarbeidsprosjekter, noe som er svært vanlig både i hip hop- og jazzmiljøet.

– Det er en uting når man på jazzfestivaler setter sammen stjernelag og reklamerer med at de spiller sammen for første gang. Nettopp derfor låter det jo helt katastrofalt.

– Saksofonist Jørgen Munkeby i Shining sluttet i Jaga Jazzist fordi han ville ha bare én ting å konsentrere seg om. Du har ikke tenkt på det samme?

– Så lenge jeg ikke mister en arm eller får strupekreft, er ikke det noe alternativ for meg, avslutter Hartberg.

Torsdag kan du se Shining spille konsert på Herr Nilsen.