Unnskyldningen for å handle mer

Jeg bladde nedover i feeden da jeg så en video fra kontoen til bruktmarkedet Tise. «Tise price vs. new price på ting du trenger til 17. mai». En reklamevideo for at de fine tingene du kan ønske deg til nasjonaldagen er billigere på Tise. Hvorfor er dette problematisk? Jo, fordi appen som skal være et miljøvennlig tiltak mot økt forbruk av klær bidrar til nettopp dette.

Markedsplassen med Jenny Skavlan som frontfigur skriver selv på deres nettsider «Vi tror at brukthandel er en viktig nøkkel for å gjøre verden mer bærekraftig». Bruktsalg er i vinden, og appen blir mer og mer populær. Det blir også Finn.no, bruktbutikker som Fretex og Uff og loppemarkeder på diverse barneskoler, i gymsaler, bakgårder og hager.

Framtiden i våre hender skriver at produksjonen av klær, elektronikk og andre forbruksvarer krever et enormt forbruk av naturressurser, verdifulle mineraler, vann, energi og kjemikalier. Produksjon av klær og sko alene står for åtte prosent av verdens klimautslipp.

Det er lett å tenke at Norge er et lite land i verden. Men hvis ikke vi skal endre vanene våre, hvem skal da? Nordmenn har det nest høyeste forbruket i Europa, ifølge Eurostat og SSB. Vårt forbruk av klær og sko er 40 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU. Vi har i snitt 350 plagg i klesskapet vårt. Hvis alle i verden levde som nordmenn hadde vi trengt 3 jordkloder for å få dekket vårt forbruk.

Misforstå meg rett, å handle brukt er mye bedre enn å handle nytt. Men hvis bruktsalg gir deg en unnskyldning til å handle mer, er det da en positiv ting? Et annet problem rundt bruktsalg er at mange av plaggene fortsatt har lappen på. De færreste har gått over til å kun handle brukt, for de fleste er det bare et supplement til nykjøp. Det at man vet at man alltids kan selge noe brukt senere, kan bidra til at flere handler nye ting de ikke egentlig trenger.

Skal vi oppnå et samfunn med et bærekraftig nivå av forbruk, er vi nødt til å flytte tankesettet vårt bort fra ideen om at vi trenger ting. Vi må være mer intensjonelle med handlevanene våre. Vi må slutte å kjøpe et plagg bare fordi vi har lyst på det. Vi må se i klesskapet etter hva vi allerede eier. Vi må låne fra venner og familie. Vi må se etter mote som er tidløst, ikke den som endrer seg hver vår. Vi må bruke den samme kjolen flere 17.mai-er på rad. Vi må normalisere konseptet outfit-repeating. Vi må slutte å handle på Tise, Finn og Fretex for gøy, og begynne å gjøre det når vi faktisk trenger noe.