Forunderlig fint!

Jeg gikk i Bylarm-fella og ble stående utafor Blå for lenge. Snakka, røyka og drakk øl som om jeg var på Øyafestivalen. Her er intervallene korte og til min forskrekkelse oppdaget jeg at det norsk-svenske bandet Diket var nesten et kvarter inn i konserten sin. Jeg haster inn og rekker siste halvdel. Det er noe underlig fint og melankolsk med et halvfullt Blå, den sakte roterende discokula og Dikets lette, myke folk-indie. Lengtende, beroligende før det tar av på sistelåta, «Vallmon blomma», som virkelig kommer til sin rett på Blås klubbscene. Men å forholde seg til en halv konsert er utilgivelig anmelderi, gudskjelov spiller Diket igjen dagen derpå.

Denne gangen er jeg ute i god tid. Bandet har fått med seg en ekstra trommis og fungerer enda bedre i den stueliknende atmosfæren på Himmel-scenen. Det er lunt og nedpå, et pusterom midt i det larmende bransjejaget som har satt sine spor i meg. Vokalist, kantele- og fele-spiller Levina Storåkerns små monologer sørger for at låtene smelter sammen og en riktig hjemmekoselig stemning. De er tettere på publikum enn kvelden før, og nærheten er gjennomgående i hele konserten. Storåkerns dempede sang og kantelespill får tidvis skinne på egen hånd før resten av bandet hektes på, vekselvis vuggeviser og fyrverkeri. Som en drøm av en hjemmefest der du faktisk vil høre på de som drar fram gitaren. Det er nært uten å være påtrengende.

De røde, kinesiske lyktene i taket som blinker sakte i takt med den plukkende gitaren på «Diverse» er et vidunderlig sammentreff. «Vallmon blomma» er en forrykende god avslutning, også i dag. Her er det også verdt å nevne samspillet mellom trommisene Oddbjørn Sponås og Martin Langlie (på lån fra Valkyrien Allstars), som slår seg knirkefritt gjennom registeret. Det er kraft og klarhet gjennom hele settet, på låter som «Vår» og «Där löken gror» trer det lengselsfulle og vemodige sterkest fram. Det går rett hjem hos en anmelder med sommerabstinenser. Det regner jo for faen hele tida – «Ta mig dit där sommern bor, Ta mig till godnattsagor». Men man er, som Diket mestrer, nødt til å se det fine i alt det høstlige vemodet. Dersom du famler etter fine opplevelser denne høsten, hjelper Diket, både på headsettet og live.