Gutta kødder
“Er dere klare for å feste?!” Idet de gira guttene starter settet har de allerede pimpa pils en stund, og er i god form. Om dette har noe å si for giggen? Ikke godt å si.
På scenen står kjernen: tre gutter, med DJ og to hypemenn – som veksler på å være publikum og underholdere. Bassen kaster meg i veggen, og gjengen gjør seg klare for å belære meg om hvordan være en vaskeekte y2k-store bukser-kær.
«Vi har et vers fra en fransk fyr, men aner ikke hva han sier ass». En ting er sikkert og visst: gutta gir faen, gutta kødder og gutta vet hvordan de lager god stemning for de jevngamle. På et punkt ønsker en av gutta seg moshpit, og som han sa det, ble det. Moshen er av ymse kvalitet, men likevel et imponerende innitativ fra Gæste gutter. Utenom dette leverer de ikke på noe av det andre man forventer av en konsert.
En gjenganger er nemlig at gutta ofte ikke er helt sikre på teksten, og i stedet ser flirende bort på hverandre og kanskje maler en veldig curvy kvinnekropp med hendene, som man skal. Eller den der hvor de *mister alt de har i henda* og lar kroppen etterligne bassen.
Det som garantert er konsertens høydepunkt er utspillene til gutta mellom hver låt. «Siden jeg var et lite barn har jeg alltid følt meg som et lite barn» Det føles ut som om Gæste gutter har skjønt noe jeg ikke har skjønt, noe som kanskje kommer fra å være enda mer generasjon ironi – “Jeg har de største buksene i byen” – kombinert med en velkultivert selvtillit som jeg ikke visste man kunne inneha som ung. Kudos.
Siste låt er vel en hit og her viser de litt kontroll over eget materiale og at de kommer på at de spiller en faktisk konsert. Hvis de vil, så kan de. For de som ønsker å vite mer om hvordan hovedvekten av konserten faktisk føltes, kan jeg gjenta hva min bedre halvdel, fotografen sa: «Jeg føler jeg er på nach, og mikrofonene fra Singstar står på og det er det jeg får.»