Jeg savner da «pils?» betydde pils

Jeg må meddele en trist nyhet: Jeg er offisielt blitt gammel. Jeg hører stadig meg selv si «alt var bedre før». Snart går jeg til førsteårsstudentene og forteller om «da jeg var på deres alder så…»

Men i motsetning til alle andre som flåser seg rundt med den klisjefylte frasen om hvordan ting var før, har jeg faktisk et poeng.

I gode, gamle dager, anno 2024, kunne man nemlig ringe eller sende én melding: «pils?”. Svaret var gitt på forhånd: «pils!». Etter en knapp time kunne man sitte rundt et bord og dele både latter og øl. I dag krever den samme spontane kvelden en logistikkplan verdig et bryllup.

Det hele slo meg under en middag med mine to romkamerater. Jeg holdt en aldri så liten avhandling om alle de spennende tingene jeg hadde gjort sist lørdagskveld, deriblant visitten min på Café Sara. Min danske romkamerat rynket lett på øyenbrynene og spurte hvor denne kaféen var. Dette er for øvrig første og siste gang jeg har forstått noe av det hun har sagt. Dansk er ikke min sterkeste side.  

Da forklarte jeg at Café Sara kan anses som hele Oslos vannhull. Det er dog ikke vann som drikkes, det er øl. Der dyrene i Afrika puster inn frisk luft på savannen, puster byfolket inn sigarettluft som setter seg i klærne i dagevis. 

Min danske romkamerat mumlet noe tilbake. Jeg nikket selvsikkert og bestemte meg for at det betydde «der har jeg ikke vært før», delvis fordi det ga mening, men mest fordi jeg ikke orket en runde til med dansk-norsk frustrasjon. Det er begrenset hvor mange ganger man kan si «hæ» uten at det blir kleint. 

Ettersom hun tydeligvis hadde til gode å bli kjent med Oslos uteliv, bestemte jeg meg for å vise henne hva norsk uteliv faktisk har å by på. Jeg skulle planlegge en kveld så uforglemmelig at hun etterpå ville forstå hvorfor nordmenn frivillig står i kø i regnet og betaler over hundre kroner for én øl.

Så enkelt skulle det ikke bli. Det store «finne-tid-i-kalenderen»-hinderet var allerede i gang. 

Jeg foreslo lørdag — opptatt. Fredag — opptatt. Jeg prøvde meg på en mandag, bare for å teste — «dårlig dag å drikke på», fikk jeg vite. Snart hadde jeg bladd så langt frem at jeg mistet oversikten over hvilken måned vi var i.

Jeg savner da «pils?» betydde pils. Alt var faktisk bedre før, da man kunne sende en melding på en tirsdag og spørre om noen ville ta en øl samme kveld. Det var ikke nødvendig med kalenderinvitasjon, avstemning eller tre ukers forvarsel. 

For det er ikke bare den spontane pilsen som trenger tre ukers forvarsel. Å ta en kopp kaffe må planlegges. Å ringe en venn krever først en melding der man planlegger når man skal ringe. Vi har blitt så flinke til å planlegge vennskapene våre at jeg snart forventer en kalenderinvitasjon for å savne noen.

Uansett, den 27. november er jeg på Café Sara med mine to romkamerater. Kanskje vi sees der? Jeg trenger en dansk tolk. Om du har ledig tid i kalenderen.