Revydronningene revolusjonerer humoren

Når en vegg av humorkjendiser, alt fra A til D, møter deg i døra på Centralteatret, skjønner du at du er der det skjer. Etter Peak Performance debutforestilling i 2023, etterfulgt av to sesonger av sketsjeprogrammet Peak TV på NRK, har humorkollektivet blitt fast inventar i humornorge. Forventningene er derfor høye når Eline Radharani Breitenstein (24), Signe Anker (24), Marie Guldteig (25), Helle Ryg Eia (25), Synneva Lindblad (24) og Anna Filippa Hjarne (24) inntar Storsalen med sitt andre sketsje-show, Peak Performance 2.

Helikopter som eneste rød tråd 

Vi rekker så vidt å tenke at scenografien minner oss om opera og ballett, med blonder og brudeslør, før det begynner å summe lavt over hodene våre. En etter en flyr små fjernstyrte helikoptre over publikum, og kveldens soon to be rockestjerner viser seg fra hvert sitt hjørne på balkongen. 

På en skjerm foran oss koordinerer de seks bittesmå jentene en operasjon, aka forestillingen, fra hver sin cockpit. Helikopteret skal vise seg å bli den eneste røde tråden gjennom de neste 1,5 timene. 

I vanlig menneske-størrelse hopper skuespillerne ut på scenen i et sang- og dansenummer ala Spice Girls, som for alvor erklærer showet for åpnet. 

Revyjenter

Det merkes at det er revyjenter som står bak forestillingen. Vi blir servert sketsj inn og sketsj ut om alt fra tysk opera, Clair Blue graviditetstesting på kav trøndersk og en monolog fremført av en svensk snegle. Det er ikke et kjedelig øyeblikk, overgangene er sømløse og vi vet aldri hva som venter bak neste sketsj. 

I Russland møter vi en dramatisk og selvsentrert Åsne Seierstad, spilt av Eia. Hun blir overveldet av alt hun ser, uten å forstå språket. Eia spankulerer så nonsjalant over scenegulvet at hvis det hadde vært VM i nonsjalanthet hadde hun vunnet. 

I neste øyeblikk er vi i himmelriket der en død nonne møter Gud, som viser seg å være Allah… RIP.

Fem skalla rappere

Jentene er også helt rå til å danse og synge. Ett av flere høydepunkt er et storslått Hamilton-inspirert musikalnummer som handler om vår alles elskede, men ifølge Peak-jentene talentløse Lars Berrum. Med bald cap synger og rapper de om livet til Lars og hvordan han mot alle odds kom seg til toppen. Ryktene sier at Lars har sett showet, og at han lo… 

Vi får også et gledelig gjensyn med teatertruppen fra Peak TV, en gjeng med snåle tenåringer som drømmer om å slå gjennom som skuespillere. De jobber som scenearbeidere og får fremføre fabelaktige Fantomet på operaen. Med sagge-tights og TINE-stafetten t-skjorte tar de scenen med storm. 

For oss som ikke er en del av Oslos skuespillermiljø, kan noen av sketsjene til tider virke interne og bransjete. På en måte er forestillingen et godt eksempel på hvordan skuespillermiljøet kan være lukka og selvopptatt, men det går likevel ikke på bekostning av kvaliteten på humoren.

Forfriskende lite emo

I 2024 fortalte humorkollektivet til Universitas at det trengs en «feminisering av humorsjangeren». «Mens våre mannlige kolleger ofte skriver vitser med punchlines, vil vi lage humor på en måte som er mer typisk for kvinner», sa Eia i intervjuet. Det får humorkollektivet til med glans. Du trenger aldri å vente på én punchline: Det er kontinuerlig så morsomt at latterkulene sitter lett.

Hvor stand up-show av mannlige komikere den siste tiden har vært preget av vitser på egen bekostning og en personlig historie om depresjon eller flukt fra krig, er Peak-jentene frigjort fra det mørke bakteppet. Det er forfriskende.

Når vi forlater salen er absurditet det ordet som spilles av i hodet. En absurditet akkurat på grensen til det forståelige, men som likevel gjør at man stadig blir overrasket. Det vil bli vanskelig å gjenfortelle slik at det gir mening tenker vi, men det er vel hele greia. Humor skal ikke alltid gi mening eller kunne forklares. Noen ganger er det bare jævlig gøy.