Demokratiet som skyter seg selv i foten

Den 10. september ble Charlie Kirk skutt på campus i Utah foran et engasjert ungt publikum. Et politisk attentat er både trist og farlig, det er gift mot demokratiet og ytringsfriheten. Slikt burde verken rettferdiggjøres eller godtas under noen omstendigheter. Men etterspillet i debatten etter Kirks død er også etter mitt skjønn et svært alvorlig angrep mot ytringsfriheten.

Den 31 år gamle Kirk var leder av den høyreradikale, reaksjonære bevegelsen Turning Point USA, og reiste stadig rundt på ulike universiteter for å debattere. Han har også dukket opp i flere unge (og kanskje spesielt menn) sine sosiale medie-strømmer i lengre tid, både internasjonalt og her hjemme i Norge, og spredt drøye påstander. Han har blant annet sagt at Joe Biden burde få dødstraff, og kalt politiske motstandere larver og svin. Men likevel: Det som har overrasket meg mest i kjølvannet av Kirks død, er berøringsangsten mot å diskutere Kirks ideologi, og konsekvensene derav. På ulike sosiale medie-floraer blir det sett på som respektløst og nesten ondsinnet å skulle diskutere Kirks meninger og ideologiske tankegods etter drapet på ham. Ikke bare kontroversielle uttalelser som Amrit Kaurs latterliggjøring av drapet på TikTok får tyn. Danby Choi sier til Gaute Skjervø i NRKs Debatten at det er respektløst å diskutere hvordan Trump kommer til å slå politisk mynt på hendelsen. Men skal det virkelig være slik at man ikke skal kunne kritisere Kirk? 

Nylig fikk blant annet talkshow-vert og liberale Jimmy Kimmel sparken etter å ha sagt noe så lite kontroversielt som at republikanerne gjør alt de kan for å score politiske poeng etter drapet. Og tidligere har også komiker og skuespiller Stephen Colbert blitt tatt av luften, til stor hyllest fra Trump. Nå blir det jo også spennende å se hvor lenge prominente Trump-kritikere som John Oliver og Jon Stewart får beholde jobbene sine. Dette er skummel sensur, og jeg mener debatten må tas. Jeg bekymrer meg over hvordan Trump kommer til å bruke attentatet til å rettferdiggjøre ulike tiltak, samt muligens å fjerne opposisjonen.

Og siden når skal ikke synspunktene eller handlingene til kjente, avdøde mennesker være et diskusjonstema? Hvis president Donald Trump hadde blitt drept i attentatforsøket i juli 2024, skulle vi da ikke diskutert Trumps tankegods og politiske innflytelse? Turning Point USA ble av Choi i sin siste podcast-episode beskrevet som en av verdens største politiske organisasjoner. Mener virkelig da Subjekt-redaktøren at vi ikke skal diskutere tankegodset hans etter attentatet?

Samtidig har det også etter Kirks død kommet, mildt sagt, ubehagelige reaksjoner fra den amerikanske høyresiden. Elon Musk skrev på X kort tid etter drapet at «venstresiden er mordets parti». Det republikanske kongressmedlemmet Anna Paulina Luna mente at det var en samlet venstresides skyld at attentatet fant sted. Trumps tidligere seniorrådgiver Steve Bannon ønsket omfattende arrestasjoner og nedslående aksjon mot akademiske institusjoner. Om de mener den liberale venstresiden generelt, det demokratiske partiet, de ytterliggående eller bare alle som er imot MAGA, defineres aldri. Samtidig kan man også høre høyere opp i det amerikanske maktapparatet visepresident JD Vance snakke om straffeforfølgelse av blant annet den liberale donoren George Soros’ Open Society Organization. Og hva har Soros med dette drapet å gjøre? Ingenting. Alle skal trues og fjernes av MAGA: donorer, komikere, og ifølge enkelte, hele venstresiden.

Likevel er stemmer som Chois, og andres stille når den amerikanske høyresiden annonserer en systematisk straffeforfølgelse av venstresiden, tilsynelatende som hevn. Og paradoksalt er det jo nå sånn at de som skriker høyest om kanselleringskultur og ytringsfrihet, sensurerer i fleng nå. Man ser at handling blir til ord når høytstående republikanere faktisk går etter en venstreside, deres donorer eller kjente profiler som Kimmel. Slike tendenser er farlige, og det er definitivt ikke riktig å undertrykke diskusjonen rundt Kirks ideologiske tankegods, samt påvirkning på både norsk og amerikansk ungdom etter hans død. Charlie Kirk begraves snart, men ikke la humor, opposisjon og ytringsfriheten bli begravet med ham.