Mapuchekvinne forsvant:
– Å kjempe for territoriet sitt er farlig

– Hvor er Julia Chuñil? ropes det fra folkemengden som har samlet seg nedenfor Cerro Santa Lucia i Santiago 2. oktober. Månedlig samles de rundt en stor stein der det står skrevet i store svarte bokstaver: «Landeieren dreper, pressen tier og staten er medskyldig». Foran ligger et mapuche-flagg og et bilde av Chuñil. 

– Vi er her i dag for å kreve rettferdighet for Julia Chuñil etter at hun først ble meldt savnet, og at vi nå på tirsdag fikk vite den grusomme nyheten om at hun ble brent, forteller psykologistudent Fernanda Altamirano etter at hun har tent et lys foran bildet av Chuñil. 

Nye bevis i saken har vakt sterke reaksjoner i sivilsamfunnet og studentmiljøet i

Chile. 

– Vi som studenter kan ikke la være å heve stemmen, sier Antonio Espinoza (20), generalsekretær i studentrådet for det samfunnsfaglige fakultet ved Universidad de Chile. 

Legger skylden på familien

For ett år siden, 8. november 2024, gikk mapuchekvinnen Julia Chuñil (72) ut i skogen med hunden sin Cholito for å lete etter noen dyr som var forsvunnet. Siden har ingen sett henne eller hunden, selv etter flere måneders leting. 

Chuñil var en miljøvernforkjemper og en ledende skikkelse for mapuchefolket som forsvarte 900 hektar urskog som har vært Mapuche-territorier i mange generasjoner. 

En gruppe kvinner som bærer et langt rødt bånd mellom seg kommer marsjerende inn til markeringen. Båndet er et symbol på Los desaparecidos, de som forsvant og ble arrestert under det 17 år lange diktaturet i Chile fra 1973 til 1990. Demonstrantene mener staten er medskyldig i Chuñils forsvinning i 2024.

– Helt fra begynnelsen har den offentlige påtalemyndigheten prøvd å snu situasjonen og skylde på familien til Chuñil, forklarer Altamirando.

Bevisene påtalemyndighetene peker på handler om en avtale om overtakelse av jordområder mellom Chuñil og sønnen hennes, samt blodspor som kobles til sønnen. 

Altamirando peker på hvordan påtalemyndighetene i mye større grad vektlegger bevisene mot Chuñils familie. 

– De har ransaket huset deres i et forsøk på å legge skylden på dem og avlede oppmerksomheten fra de bevisene som finnes mot andre.

«De brente henne»

Forretningsmannen Juan Carlos Morstadt (65) er blant de mistenkte i saken. Ifølge Chuñils familie har han næringsinteresser i Mapuche-området, og de mener han skal ha truet og forsøkt å bestikke Chuñil da hun forsvarte skogen. De mener han tilsynelatende har forsøkt å kjøre over henne to måneder før hun forsvant, ifølge studentavisa Doble Espacio. Morstadt mener han ikke så henne.

Tirsdag 30. september presenterte forsvareren til familien til Chuñil, Karina Riquelme, et bevis mot ham:

– Gjennom et lydopptak fra en telefonsamtale sa Morstadt at han hadde brent henne, forteller Espinoza. 

Selv mener forretningsmannen at det er en tolkning som ikke samsvarer med virkeligheten og at han ikke er skyldig, ifølge den chilenske nettavisen BioBioChile. Advokaten hans fortalte i et intervju med Radio Bío Bío at klienten hennes «aldri har innrømmet å ha begått handlingene, langt mindre at Chuñil ble brent».

Saken om Chuñil er ikke unik, i en fersk Global Witness-rapport kommer det frem at minst 146 miljøvernforkjempere ble drept eller forsvant globalt i 2024. En tredjedel av disse er urbefolkning, selv om de utgjør kun 6% av verdens befolkning. 

Espinoza beskriver denne virkeligheten også i Chile:

– Selv etter at demokratiet kom tilbake, altså de siste tretti årene, har det vært mange tilfeller av at mapuche-folk, spesielt personer med lederroller i disse lokalsamfunnene, har blitt drept eller har forsvunnet.

Studentstreik og okkupasjon 

– Den største mobiliseringen rundt denne saken på universitetet har vært den siste måneden, særlig etter at dette lydopptaket ble lekket. 

Universitas møter antropologistudenten Espinoza på campus Juan Gomes Millas (JGM) ved Universidad de Chile.

Han kan fortelle om uker med sterk tilstedeværelse av saken om Chuñils forsvinning på campus med ulike markeringer, samlinger og diskusjoner, i tillegg til en studentstreik og okkupasjon av flere campuser ved universitetet. 

Espinoza var med på å organisere okkupasjonen av JGM, og håpet det ville føre til et større nasjonalt fokus på Chuñils forsvinning. Han mener at universitetets rolle er begrenset i denne saken, men kommer med et forslag:

– Man kan opprette arenaer hvor universitetsmiljøet kan samarbeide om konkrete tiltak til støtte for denne saken og urfolkssaken generelt, forteller han og utdyper:

– Der man kan reflektere rundt hvilken betydning dette har for urfolkene i Chile, altså det å leve i et land der staten ofte ikke har svart på deres krav, men har støttet næringsinteressene på bekostning av urfolkenes land og naturressurser.

Stemplet som terrorister

– Vi er dypt preget og veldig redde. Å se slike ting skje mens man selv jobber med å synliggjøre og kjempe for territoriet sitt, slik Chuñil gjorde, viser at det er en farlig kamp og at vi hele tiden er en utsatt gruppe.

Nancy Paillalef (23) er en mapuchekvinne fra hovedstaden Santiago og står på stand på universitetet for ungdoms- og urfolksorganisasjonen «Wechekeche Ka Itrofillmongen», som kan oversettes til ungdom og biologisk mangfold. 

Paillalef forteller at mapuche-folket opplever å bli kriminalisert på flere måter. De siste tre årene har det i regionen La Araucanía sør i Chile vært unntakstilstand med militær tilstedeværelse i gatene. Det skyldes konflikt mellom utvinningsselskaper og mapuchegrupper i området.

– Når vi prøver å forsvare territoriet vårt, for eksempel ved å motsette oss skogindustrien, lakseoppdrett eller vannkraftprosjekter, blir vi stemplet som terrorister. Kampen for territoriet vårt blir ikke anerkjent, forteller Paillalef.

Et demonstrasjonstog som går gjennom campus passerer forbi, med bannere der det står «I Chile dreper de deg for å forsvare jorda. ¡Julia Chuñil presente!».

– Nå kjenner vi først og fremst på sinne over at folk med makt her i Chile dessverre lever i straffrihet, sier Paillalef.

Tåregass og fyrverkeri

Tilbake til markeringen har massene begynt å bevege seg ut på veien. De skal stoppe trafikken på den åtte-felts brede motorveien, La Alameda, som krysser gjennom Santiago. 

Etter ti minutter med full stopp for vestgående kjøreretning, hører man politisirenene nærme seg, og flere av demonstrantene løper bort fra veien. En ung kvinne forteller Universitas journalisten:

– Dette er ikke et godt sted for deg å være nå, løp!

Politiet har ankommet den gjenværende gjengen og tåregassen blir sprayet utover folkemengden. 

– Vi må fortsette å lage bråk, vi må fortsette å være tilstede. Vi kan ikke gi opp, sier Altamirano som en siste oppfordring før et fyrverkeri går av fra demonstrantene og folkemengden blir fanget av tåregassen. 

Universitas har vært i kontakt med påtalemyndighetene i Los Lagos for å gi dem mulighet til å svare på kritikken, men de svarer ikke på slike henvendelser.