Let them eat vanlig mat fra butikken

Vel vitende om at det fort kan bli dyrt, saumfarer du grønnsaksavdelingen og plukker med deg ris og et par bokser hermetiserte kikerter. I god tro om at du har klart å finne ingredienser til en billig studentmiddag, scanner du varene i en selvbetjent kasse. Men så viser det seg at det knapt eksisterer en billig studentmiddag lenger, for varene koster plutselig godt over hundrelappen. 

Noen velger å bite i det sure eplet og betale de dyre dommene. Andre gjør som «Peder» som du møter i ukas avis: Han stjeler. Peder stjeler fordi han mener det er absurd at vi har et matvaremonopol hvor 97 prosent av markedet eies av tre selskaper. Disse selskapene, nemlig Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, ble ifjor idømt en bot på 4,9 milliarder kroner for å samarbeide om å heve prisene. En annen metode kjedene bruker er å sette opp prisene på enkelte varer i en periode, for så å senke dem og kalle det et «tilbud». I mai ble Rema 1000, Meny og Coop klaget inn til Forbrukertilsynet for denne praksisen, hvor Forbrukerrådet mener matbutikkene lurer egne kunder. 

For noen år siden gjestet komiker Erlend Mørch NRK-programmet Nytt på Nytt, og tullet med at han har begynt å boikotte matbutikker i protest mot høye priser samtidig som eierne tar ut milliardutbytte. Publikum humret av Mørchs forslag, for hvordan skal du ellers få tak i mat? Mørchs løsning var å oppsøke steder med gratis servering. Når det i praksis er så vanskelig å boikotte tre matvarekjeder at det blir en latterlig vits, har vi et stort problem. 

Den franske revolusjonen startet fordi den gjengse franskmann ikke hadde råd til brød, mens overklassen mesket seg med kake og delikatesser. Nå som et brød koster over femtilappen, må jeg si at jeg godt kan forstå raseriet. Nå er det kanskje vår tur? Jeg skal ikke oppfordre til tyveri (for det er ulovlig). Men jeg må si at jeg syns det er forfriskende med en som Peder, som tør å vise fingeren til monopolistene. Butikkene har innført selvbetjeningskasser, som gjør at det er kundene som scanner våre egne varer. Så neste gang du har glemt å scanne en vare og dermed nasket ufrivillig, tenker jeg det er greit å ikke ha så dårlig samvittighet for det. Jeg tror ikke Rimi-Hagen eller Rema-Reitan kommer til å kjenne det på sine tykke lommebøker.