Overdriver elendigheten
- I en ideell verden ville situasjonen for ex.phil. vært en helt annen enn i dag.
I sin kronikk om dannelse i Universitas 9. september 2009, som har fått tittelen «Dannelsesideal under press«, kommer Gøril Moljord – mastergradsstudent i spesialpedagogikk ved UiO – også inn på ex. phil. Vi sier oss glade for at hun mener at ex.phil., til tross for stadige innskrenkninger både i tidsramme og innhold, har vist seg levedyktig. Og vi er enige med henne i at i en ideell verden ville situasjonen for ex.phil. vært en helt annen enn det liv det lever i dag.
Det kan likevel være mulig at hun kommer i skade for å overdrive elendigheten når hun bl.a. skriver at «Mange ferske studenter [...] møter fjerne filosofiske originaltekster som forblir fjerne, og sammen med uengasjerte forelesere fanget av sin undervisningsplikt virker ex. phil. ikke særlig utviklende.
For i henhold til de seneste spørreundersøkelser som er blitt gjennomført, mener faktisk et økende antall studenter som har tatt ex.phil. at forelesningene er engasjerende:
I en omfattende spørreundersøkelse våren 2006 var 51,6 prosent enige eller litt enige i at forelesningene hadde vært engasjerende, 31 prosent var uenige. I den tilsvarende spørreundersøkelsen som ble gjennomført våren 2009 var 69 prosent enige eller litt enige, og bare 19,1 prosent var uenige i denne påstanden. La oss også nevne andre tall fra disse undersøkelsene: Våren 2006 var 68,1 prosent fra svært godt til middels fornøyd med ex.phil.-emnet, mens 31,8 prosent var fra lite fornøyd til svært lite fornøyd. Våren 2009 var disse tallene henholdsvis 64,7 prosent og 35,3 prosent.
Hvis man tar i betraktning at ex. phil. er et obligatorisk og ikke et selvvalgt emne, er dette neppe katastrofalt dårlige tall. I alle fall skulle de ikke gi grunn til slike elendighetsbeskrivelser som Moljord kommer med.
Vi ønsker likevel at ex. phil. skal kunne bli bedre. Og det er all grunn til å understreke at med bedre økonomiske rammer og bedre tidsrammer ville ex. phil. kunne ta viktige skritt i retning av den mer ideelle verden som både Dannelsesutvalget og Moljord ser ut til å ønske seg.