Hvorfor finner menn utdanningen min så skremmende?

Hvorfor har så mange menn et enormt behov for å motbevise alt jeg lærer i kjønnsstudier?

Publisert Sist oppdatert

Si din mening

Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no

  • Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller.

  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende.

  • Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

  • Legg ved breddebilde av deg selv i e-posten.

Dette semesteret har jeg vært på utveksling i Nederland og tatt emner i «Gender and Diversity studies» – kjønnsstudier altså.

Den informasjonen vekker noe hos mange menn. Det er ganske interessant. Som oftest er det irritasjon eller spydige kommentarer.

Jeg har både fått spørsmål om jeg identifiser meg som en potet og om jeg ønsker å kansellere alle menn. For å klargjøre det én gang for alle: Svaret er nei.

Jeg avskriver faktisk ikke all biologi, jeg tenker ikke at alle menn lever bedre liv enn kvinner og jeg sier ikke at jeg er enig i alle teoriene på kjønnsstudiefeltet.

Dette får jeg sjeldent lov å forklare. De fleste har nemlig bestemt seg for at de ikke vil lytte. Men hør nå på dette: Det eneste jeg og kjønnstudier ønsker å utfordre deg på er å se verden fra litt andre perspektiver. Kan du gi det en sjanse?

Kjønnsstudier er et ungt akademisk felt som oppsto på 1970-tallet. Det har bidratt til å introdusere teorier som utfordrer hvordan vi forstår fenomener, deriblant forståelsen av kjønn.

La meg rive av plasteret og begynne med det som virkelig får fyr på debatten: Teoriene om at det finnes mer enn to kjønn.

Til forskjell fra barneskolen hvor man kun pugger informasjon, gir høyere utdanning rom til å utfordre ideer, skape hypoteser og kritisere gjeldende teorier. Alt vi ser på som gitte sannheter og vitenskap, har også en gang bare vært subjektive påstander.

I et innlegg i Morgenbladet fra 24. juni, skriver journalist Aksel Rogstad om hvordan troen på «grunnleggende biologiske fakta» forgifter transdebatten. Han sier: «Dette innebærer at enhver vitenskapelig teori er en konstruksjon – den har ikke åpenbart seg selv for oss, men er aktivt utarbeidet ved at vi setter antagelsene våre på gjentatte prøver.»

I akademia må det være rom til å utfordre teorier, til og med fra biologien – er det ikke det som er akademisk frihet?

«Nei, det ødelegger!» Roper du. Ok, men hvorfor blir du så sint av teorier som åpner opp for å inkludere de som ikke definerer seg som ett av de to kjønnene?

Denne irritasjonen sees også i debatten om kjønnsnøytrale toaletter.

Tidligere idé- og debattredaktør Vegard Møller skriver 29. juni her i Universitas: «Vi mennesker blir vant til mye rart – som at alle toaletter skal kjønnes til å begynne med.» Jeg sier meg enig med Møller.

For hvor kommer ideen om at kjønnede toaletter er så mye mer naturlig enn ukjønnede? På kjøpesentre har de ofte familievennlige toaletter. Tilrettelagt for handikappede, med stellebord og uspesifisert kjønn.

Hadde vi kalt disse toalettene for «interseksjonelle» ville det gitt reaksjoner. Men hvor er forskjellen? Selv om du og jeg er trygg i hvordan vi definerer våre eget kjønn, så er det noen som ikke er det. Det går ikke utover oss, selv om vi gjør det litt lettere for andre.

Jeg har også fått argumentet at delte toaletter kan være farlig for kvinner på utesteder.

Klart skal ingen føle seg redd for berusede og truende menn når de ønsker å gjøre sitt fornødne. Men ikke bruk meg som kvinne som argumentet for at du er kritisk til kjønnsnøytrale toaletter. Dessuten, er det toalettene eller mennene som er problemet?

Ja, jeg trakk «menn er problemet-kortet». Men jeg mener ikke at alle menn skal avskaffes, bare noen typer holdninger. Bruker man begrepet giftig maskulinitet sier man ikke at alle menn er giftig.

Det handler heller om at man belyser hvordan mange gammeldagse kjønnsstereotypier blir reprodusert. Som tanken om at menn ikke skal vise følelser. Ved å løfte frem ulike maskuliniteter ønsker man å åpne opp for at flere menn ikke skal føle press på å passe inn i snevre forventningsrammer.

Feminisme handler om likeverd. Med begreper som white og male privilege sier ikke kjønnsteorier at hvite menn ikke kan ha det vanskelig. Men det å aldri eller sjeldent ha følt at man må forsvare hudfargen sin er et enormt privilegium.

Likestillingskampen har kommet langt, men kan man påstå at det ikke finnes male privilege når man ser hvor mye hat Martha Leivestad, som den eneste, fikk etter å ha «roasta» menn på «Rikets Roast» på VGTV nylig?

Om jeg møter deg på fest og sier jeg studerer kjønnsstudier: Ikke bli sint, spydig eller begynn å forklare meg hvorfor jeg tar feil, før jeg i det hele tatt har fått sagt noe mer.

Det skader ingen å utfordre tankegangen sin litt og vi kommer ingen vei ved å hysje hverandre ned. Vi kan gjerne være enig om å være uenig, men da forventer jeg at du ihvertfall prøver å forstå. Kanskje du kan lære noe.

Powered by Labrador CMS