Avskaff debatt i studiolys

Å tvinge unge til å mene noe for å mene noe, fører ingen vei.

Publisert

Si din mening

Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

  • Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller.

  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende.

  • Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

  • Legg ved breddebilde av deg selv i e-posten.

Hver utgave av avisa du i dag har valgt å plukke opp, på akkurat denne avsatte plassen hvor disse tegnene er trykket, inneholder en argumenterende tekst om et selvvalgt tema skrevet av en journalist.

Teksten er gjennomgått av en idé- og debattredaktør som har stilt seg spørsmålet: Hvorfor skal vi trykke dette?

Idéen om pressens oppgave som medium for det offentlige ordskiftet er omtrent like gammel som pressen selv. Så fort vi begynner å tvile på vurderingene som tas av journalister og redaktører, må vi reagere.

Mediene minner oss stadig på at de har forstått denne oppgaven med satsinger på meningsinnhold. Oftere og oftere skal også de unge inkluderes i debatten.

NRK er blant aktørene som prøver å vise at de er på ballen, demonstrert ved satsningen «P3 Meninger».

P3 skulle «få i gang dialoger og ulike debatter». «Jeg mener pressen har et ansvar for å bidra i en konstruktiv samfunnsdebatt», sa Margrethe Miljeteig, daværende fungerende redaksjonssjef i NRK P3, til Journalisten, samtidig som hun uttrykte frykt for at neste generasjon ikke skulle tørre å heve stemmen.

P3 satte seg en rekke noble mål og fikk spikret fast at de hadde forståelse for konteksten de opererte i. Forventningene økte. Heldigvis hadde P3 fått med seg fem gode journalister på laget til å jobbe for å holde det de nå hadde lovet. «Alle har god visuell kompetanse…», sa Miljeteig i et nytt intervju.

Jeg vet ikke med deg, men hvis jeg skulle ha ansatt folk til å jobbe med å «få i gang dialoger og ulike debatter», så hadde nok ikke ansettelsen av en visuell journalist vært det første som falt meg inn.

Etter påfølgende scrolling har jeg blitt bedre kjent med P3 Meninger, på godt, men egentlig mest vondt. Jeg mistet fort troen på løftet om gode dialoger.

Overskrifter som «Er han uhygenisk? Rødt flagg!», «Dere som drikker: skjerp dere på byen!» og «Hvorfor må jeg få ekle kommentarer hvis jeg er hestejente» akkompagneres av blendende profilbilder à la retusjerte illustrasjonsbilder.

Jeg spør meg selv om P3 tenker dette er noe som skal få meg til å sette meg ned og skrive et motsvar, og lurer på om de edle motivene om å redde engasjert debatt hos unge ble lagt i skuffen?

Når ble datingråd et tema for debatt? Det får vel de fleste diskutert nok i vennegjengen? Er vi ikke alle enige om at fulle folk er slitsomme? Jeg synes jeg hører det hver eneste søndag. Og er det ikke flere enn bare hestejenter som får ekle kommentarer?

Hvis P3 tenker at det engasjerer skulle jeg gjerne sett et kommentarfelt. Med forbehold om at detmåtte ha blitt heftig moderert. Men var det ikke dialog P3 så gjerne ville skape? I tillegg bygger svært få innlegg videre på hverandre. Det var visst ikke bare jeg som ikke ble engasjert av å lese det jeg ble servert.

P3 Meninger er tilsynelatende bygget fullt og helt på de unges premisser. De skal ikke være noe dårligere enn Instagram og TikTok. Hjernen skal overstimuleres av fargesprakende bilder og videoer av pene mennesker foran studiolys.

Har jeg faktisk lyst til å svare Helena (20) som mener denne generasjonen er dobbeltmoralsk, må jeg trolig stille til en proff fotoshoot. Den trenger ikke ha noe med meningen å gjøre – Helena stilte opp i en skog.

Resultatet er en side preget av tabloiditet, profilbygging og selveksponering. For øvrig ikke noe jeg ikke er vant med å se, men at det var statskanalen som skulle legge seg hardest på den linja var uforventet. Hvis det er noen som skulle ha oppnådd den typen målsettinger NRK satte seg, så er det nettopp dem.

I stedet lagde de noe Schibsted helt fint kunne ha klart selv. P3 påstår at satsningen har vært en suksess. De når ut til de unge og alle jubler. NRK kan nå ut til så mange de vil. Er ikke de argumenterende tekstene veloverveid eller invitasjoner til dialog, har det lite å si hvor mange som har lest dem.

Det holder ikke å nå ut, hvis innleggene skrives for å tilfredsstille enkeltpersoners behov for å klage over bestemte opplevelser de gjør seg. Da har vi kommet like langt.

Ser ikke innleggsforfatterne lenger enn sin egen nese er ikke det at de ytrer seg et poeng i seg selv. Verdien av å nå ut skal ikke veie tyngre enn verdien av en konstruktiv debatt – det overordnede målet NRK først satte seg.

P3 tapte kampen om å redde den konstruktive samfunnsdebatten blant unge like etter de etablerte at de kjempet den. Potensial ble kastet bort. Resultatet er svekket tillit til NRK, og et sluknet håp om fremtidige konstruktive debatter.

Powered by Labrador CMS