Aktivisten i dress

– Han er et håpssymbol, han bryr seg faktisk, forteller kriminologistudent Rachel Demora om Zohran Mamdani. Han er selverklært sosialist, og demokratenes ordførerkandidat i New York. 

Demora studerer tredjeåret ved John Jay College of Criminal Justice på Manhattan, og mener Mamdani bryr seg om saker som påvirker vanlige folk som økte levekostnader, høyt prisnivå, kollektivtilbudet og åpne biblioteker.

– Andre politikere ser bort og håper problemene forsvinner. Det gjør de ikke – de vokser.

Mamdani vant nemlig primærvalget til ordførervalget i det demokratiske partiet i New York, over tidligere guvernør Andrew Cuomo. Tungvekteren Cuomo ble lenge sett på som den sikre vinneren, med bred støtte fra partiapparatet og et forsprang på målingene. Men, den 24. juni endte det med et politisk jordskjelv: Den 32 år gamle Mamdani, kjent for sine røtter i Democratic Socialists of America, tok en klar seier, og ble demokratenes ordførerkandidat. 

Nå ligger Mamdani an til å bli New Yorks neste ordfører i høstens valg 4. november. Mot ham stiller sittende ordfører Eric Adams som uavhengig, republikaneren Curtis Silwa og den beseirede Cuomo som uavhengig.

Palestinsk støtte

– Mamdani er et helt spesielt fenomen. Det har aldri skjedd før at en selverklært sosialist posisjonerer seg slik at han kan vinne et så stort valg som New York-ordførervalget.

Det sier kommentator Eirik Bergesen om demokratenes ordførerkandidat i New York. Bergesen er USA-ekspert og programleder i podcasten «Det Store Bildet», hvor han sammen med jurist og forsker Sofie Høgestøl har dekket akkurat Mamdani.

De sosialistiske tendensene er ikke det eneste bemerkelsesverdige ved Mamdani. Gjennom sin valgkampanje har han tydelig vist sin støtte til palestinsk frigjøring, et standpunkt som lenge har vært et hinder for kandidater i det demokratiske partiet der ledelsen åpent støtter Israel. Ifølge The Guardian var ikke støtten til noe hinder for Mamdanis seier, men ble tvert imot en hjelp, drevet fram av en grasrotbevegelse av studenter, aktivister og Palestina-allierte som bidro til valgseieren hans.

At han valgte å støtte Gaza-protestene da andre så bort, opplevde Demora som et troverdighetsbevis.

– Det viser at han ikke er redd for å ta stilling og stå i det, sier hun og erkjenner samtidig at engasjement kan koste: 

– Det er en risiko. Studenter har blitt utvist, og angrepet av vakter. Nettopp derfor betyr støtten hans noe. 

I månedene før valget hadde New Yorks universiteter vært åsted for teltleirer, protester og arrestasjoner knyttet til krigen i Gaza. Som Universitas tidligere har skrevet fra Columbia University, ble protestene møtt med politioppbud og suspensjoner. 

For Bergesen er Mamdanis støtte til Gaza-protestene mer enn en enkeltsak, den beviser metoden.

– Mamdani mener dette selv, han posisjonerer seg ikke bare taktisk. Han representerer en generasjon demokrater som er mye mer kritiske til Israel, sier Bergesen og fortsetter: 

– Det gjør ham tydelig blant unge, men også sårbar for angrep.

Forandring

Bergesen mener nøkkelen til Mamdanis popularitet er autentisitet og fravær av taktikkeri.

– Mamdani sier det han mener, lar konfliktlinjene stå, og utnytter oppmerksomhetsøkonomien. I amerikansk politikk er oppmerksomhet viktigere enn penger, forklarer han. 

Bergesen trekker paralleller til både Barack Obama og Donald Trump, politikere som gjorde «annerledesheten» til kapital. 

– Både Mamdani og Obama hadde «rare navn» og utenlandsk bakgrunn – vanligvis en ulempe – men brukte det som styrke. De organiserer grasrota og utfordrer også eget parti. En treffende beskrivelse av Mamdani er en aktivist i dress. Mottoet «Change» for Obama handlet dessuten like mye om måten å drive politikk på, som om selve sakene.

Sammenligningen med Trump handler ikke om ideologi, men metode: tydelig systemkritikk og total kontroll på synligheten.

– Begge forstår at i amerikansk politikk kan oppmerksomhet slå penger. Og New York er scenen der slike politikertyper må bestå prøven. Som Frank Sinatra synger: «If you can make it here, you can make it anywhere.» sier Bergesen.

Kampen om fortellingen

Ifølge Bergesen, har høyresiden over lang tid anklaget universitetene for å være venstrevridde. Derfor mener han at Mamdani med sitt tydelige standpunkt om krigen på Gaza gjorde ham lett å angripe som radikal.

Kjernen av striden handler om hvilke saker som dominerer i valgkampen. I et invervju med det sosialistiske magasinet Jacobin trekker Grace Mausser, medformann i Democratic Socialists of America i New York City, at Mamdani har gått rundt i New Yorks gater, tatt metroen eller besøkt lokale bedrifter i alle valgkampreklamene hans. Det mener Mausser at har snakket til New York-ere på et materielt og følelsesmessig nivå. Dette handler om trygge gater, fryste boligpriser og billigere kollektivtilbud.

– Hvis han blir ordfører, blir studenters hverdag lettere, mener Demora.

Denne dramaturgien som løfter Mamdani, gjør ham også til et perfekt motbilde for høyresiden. For Trump og konservative kommentatorer er høyrøstede campusprotester lett å ramme som «utakknemlighet» og «radikalisme», og Mamdani blir symbolet på at demokratene «har gått for langt til venstre», ifølge Bergesen.

– Når privilegerte studenter protesterer tydelig, er det lett å spinne det mot dem, sier han og legger til:

– Mamdani kan være moderat i praksis, men merkelappen «radikal» mobiliserer motstand.

Tidligere i september oppfordret Trump to kandidater til å trekke seg for å få et én-mot-én-oppgjør mot Mamdani i ordførervalget, ifølge Fox News.

Samtidig skriver ABC News at Det hvite hus sonderte muligheten for å få Eric Adams ut av valgkampen med en ambassadørpost, noe han Adams-kampanjen avviser. Målet er å samle anti-Mamdani-stemmer bak én utfordrer: Andrew Cuomo.

Mamdani ligner på både Obama og Trump i én avgjørende ting: han gjør «annerledesheten» til drivstoff. Spørsmålet er om drivstoffet rekker helt inn i rådhuset. For studentene ble svaret i stor grad gitt i primærvalget. Resten av New York svarer den 4. november.