Det er vår tid nå

Alle hadde en mening om saken, og EU ble diskutert hyppig over middagsbordet til alle fra statsråder til bønder. Våre besteforeldre og foreldre fikk være med på skjebnesvangre avstemninger som har hatt store konsekvenser for landet vårt. I år er det 32 år siden den forrige avstemningen, da alle over 18 år fikk bestemme over Norges forhold til resten av Europa. Det vil si at ingen som er yngre enn 50 år har fått sin stemme hørt i denne saken. Det er et demokratisk problem. 

Til å være noe som påvirker samtlige her til lands daglig, enten det er strømpriser, personvern eller matvarene våre, er det svært mange unge som ikke aner hva EU og EØS-avtalen er eller hvorfor vi skal bry oss. I ukas utgave kan du lese om at flere studenter etterlyser mer informasjon om saken: Vi vet rett og slett ikke nok. Og nå, med stormannsgale autokrater som truer i både øst og vest, er problemstillingen mer presserende enn på lenge. 

Vi lever i den farligste perioden siden andre verdenskrig. Ukraina-krigen går snart over i sitt femte år og Trump truer med å annektere Grønland, som i praksis vil være spikeren i kista for NATO. Dette er naturlig nok skremmende, og da er det kanskje fristende å bli med i en allianse uten en amerikansk galning ved roret. Vi må likevel ikke la oss skremme inn i EU, uten at vi har satt oss inn i konsekvensene. Men vi bør i det minste få sjansen til å påvirke vår egen nåtid og framtid. Om løsningen er et EU-medlemskap eller ei vet vi ikke, men at halve befolkningen må leve med en politikk som ble vedtatt for 30 år siden, er paradoksalt i et moderne demokrati. 

I avisspaltene har man lenge lest om at tiden er overmoden for en ny EU-debatt, og det spås hvert år at i år er året vi skal ta debatten på alvor. Men hvor blir den av? En skikkelig EU-debatt vil være viktig for norsk folkeopplysning, uansett hva resultatet blir. La oss unge slippe til, det er vi som skal leve med konsekvensene av en ny verdensorden som har gått av hengslene. Det er på tide at vi også blir hørt.