Demokrati er hva vi gjør det til

Hva betyr demokrati? Hva tenker vi om det, og hva slags betydning skal legges i det? Det virker kanskje lett eller selvsagt, men det er det ikke, og vi burde ikke ta det for gitt. Trump, Putin, Orban, Erdogan og ikke minst Netanyahu er ledere i land som kalles demokratier. Likevel kan man ikke akkurat si at disse landenes politiske utvikling kan kalles demokratisk. 

Det snakkes mye om demokrati for tiden, men jeg mener ordet ser ut til å bli nærmest et tomt begrep, uten innhold – meningsløst. I den anledning tenker jeg det er verdt å se tilbake på demokratiets lange reise.

Ordet har eksistert lenge, men konteksten til ordet, hva som menes når noe kalles «demokratisk» har vært under endring hele tiden. Begrepet demokrati betyr så mangt, og det har en lang historie: Fra antikk historie (bestående av styringsprinsipper vi i dag ikke ville klassifisert som demokratiske), til moderne betydning assosiert med tanker om utviklede samfunn og menneskerettigheter.

Før den franske revolusjonen var demokrati bare et spesielt historisk eksempel, langt fra en ideell eller ønsket styreform. Det eneste stedet folk var kjent med ordet «demokrati» var fra studier av antikken. Her ble demokrati fremstilt som det historiske eksempelet på et pøbelveld, hvor krigersk styre ble gjennomført av mengdens fordommer. Det var et eksperiment som hadde mislykkes.

Men av den franske revolusjonen kom det viktige endringer i ordets betydning. Ikke fordi de revolusjonære innførte demokrati som styreform, men fordi i omtalen av revolusjonen ble ordene «demokratisering» og «demokrati» kastet mye rundt. 

Folket endret maktfordelingen, og tiltakene som ble innført skulle sikre folket den utøvende makten. Montesquieus maktfordelingsprinsipp var populært diskutert. Også i USA etter deres revolusjon og uavhengighet fra Storbritannia innsatte man i hver stat grunnlover som garanterte folkets rettigheter og innflytelse i staten.

Utviklingen ble kritisert av tilhengere til monarkiet (de konservative), og de revolusjonære ble ofte omtalt som «demokrater». I denne konteksten mentes det likt som i det antikke eksemplet. Altså var det snakk om pøbelvelde hvor den store uopplyste massen hadde røvet til seg makten. 

Den negative assosiasjonen til «demokrati» og «demokrat» fortsatte riktignok inn i 1800-tallet, men som konsekvens av revolusjonene i både Frankrike og USA hadde prosessen med å gjenskape betydningen kommet godt i gang. Her eksisterte ordet «demokrat» helt grunnleggende som motsats til ordet «aristokrat», og utfra denne forbindelsen fikk ordet sakte en bedre konnotasjon. Fra politisk skjellsord til politisk kampord. De som var imot aristokrati, kunne betegne seg som demokrater. Radikal presse var de første ute med å ta eierskap til ordet for å skape agiterende innhold. Betydningen av ordet ble i økende grad tilknyttet reform, republikk og borgerlige rettigheter.

Demokrati og hva som forbindes med innholdet skapes gjennom historiske prosesser og definisjonsprosesser. For eksempel er ikke nødvendigvis «folkevalgt» lik demokrati, og dagens høyredreining som utfolder seg i dag bringer oftest ikke med seg demokratiske tankegods. Trenden har snarere vært det motsatte.

Betydningen av demokrati og dets utseende er i konstant endring og vi burde delta mer aktivt i diskusjonen om hva demokrati skal bety for å ha en definisjonsmakt over innholdet. På denne måten kan vi utvikle begrepet og stille folk til ansvar. Vi må for all del ikke sove.