Hundretusener inntar gatene i Frankrike

«Siamo tutti antifascisti» betyr «vi er alle anti-fascister» på italiensk. Disse ordene fyller gatene i Toulouse.

Den 8. oktober var Universitas tilstede på en demonstrasjon utenfor det regionale utdanningskontoret i byen. Både ved metrostoppet, langs veiene og rundt folkemengden står opprørspolitiet CRS klare med tåregass og batonger.

– Vi ser fascismen vokser i Frankrike. I dag samles vi rundt ideen om å representere den andre siden, forteller en demonstrerende student på stedet.

Det er tre uker siden et knippe videregåendeelever i Créteil blokkerte inngangen på skolen. Siden da har hundrevis av videregående skoler og universiteter blitt berørt av demonstrasjonene, og hundretusenvis av mennesker har deltatt i mobiliseringen.

Sammen med resten av Frankrike demonstrerer både studenter og universitetsansatte i Toulouse i solidaritet med videregåendeelevene. På demonstrasjonen blir Universitas fortalt at dette kanskje bare er starten.

– Det handler ikke lenger bare om utdanning. Det er større enn det. Og den 17. oktober blir dette enda større, sier en demonstrant.

Føler seg utrygge

– Som tidligere videregåendeelever vet vi hva de går gjennom, forteller Angelina Renaud-Kimmel (20), som studerer statsvitenskap ved Sciences Po i Toulouse. 

Sammen med medstudenten Axel (19), som også studerer statsvitenskap ved Sciences Po, deltar Renaud-Kimmel i de pågående demonstrasjonene og universitetsblokadene. Axel ønsker ikke å stille med fullt navn i denne saken, i frykt for at deltakelse i bevegelsen kan få konsekvenser for ham.

De siste ukene har både studenter og videregåendeelever demonstrert mot dårlige utdanningsvilkår. Unge demonstranter over hele Frankrike peker på dårlig inneklima, mangel på lærere og falleferdige utdanningsinstitusjoner. 

– I starten demonstrerte vi kun i solidaritet med videregåendeelevene, og kravene deres om bedre utdanningsvilkår. Dette er problemer som rammer universitetene også. Men nå har vi sett politiet være veldig voldelige mot mindreårige demonstranter. Jeg føler meg ikke lenger trygg når jeg demonstrerer, tilstår Renaud-Kimmel.

Hun hevder å ha sett videoer på nettet der politibetjenter oppfører seg «rasistisk, sexistisk og homofobisk».

– Vi sier «Siamo tutti antifascisti» i demonstrasjon, for å vise at vi motstiller oss dette, forklarer hun videre. 

– De voldelige sammenstøtene vi ser, vitner om antidemokratiske verdier. En 16-åring har blitt skutt i øyet av politiet, og en 15-åring har mistet hånden sin, hevder Axel.

Andre medier har omtalt hendelsene som Axel refererer til. Ifølge Le Monde skal en 15-åring fra Lens ha mistet hånden sin i kontakt med en politi-granat. The Guardian bekrefter at en 16-åring i Tours mistet synet på høyre øye under en skoleblokkade.

– Det er helt forferdelig, og det er ikke demokratisk. Men med de pågående demonstrasjonene blir slike udemokratiske krefter mer og mer synlig. Slik kan demonstrasjonene i seg selv få en viktig politisk effekt, forklarer han. 

Et institusjonelt problem?

De forente nasjoner (FN) uttrykker bekymring for demonstrasjonene og skole- og universitets-blokkadene i Frankrike. Uforholdsmessig maktbruk fra politiets side er en av FNs hovedbekymringer.

Når Universitas snakker med studentene i Toulouse, er forklaringene på voldseskaleringen tvetydig. 

– Politivolden vi ser nå er en forlengelse av den politiske responsen til demonstrasjonene, hevder Ève Huyghues (19). 

Også hun studerer statsvitenskap på Sciences Po i Toulouse, og har deltatt på de siste demonstrasjonene. 

– Innenriksministeren i Frankrike, Laurent Nuñez, hevder at responsen fra politiet er legitim. Det er han som er sjef for politiet, og det er han som aksepterer og oppfordrer til de voldelige sammenstøtene, forteller Huyghues, og fortsetter:

– På den måten er politivolden et institusjonelt problem. Hvis ikke institusjonene gjør noen endringer selv, vil problemet opprettholdes, og demonstrasjonene fortsette. 

Andre mediers dekning av demonstrasjonene peker imidlertid på en voldelig ukultur både blant demonstrantene og politiet. 

Til NRK forteller Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust om såkalte «profesjonelle pøbler». Dette er mennesker som slenger seg på demonstrasjonene for å fremprovosere slossing, uten å ha noen tydelig tilknytning til den politiske agendaen bak.

Ifølge Renaud-Kimmel og Axel er det likevel en naturlig årsak til hvorfor demonstrantene beveger seg utenfor lovens rammer.

– Generasjonen vår har vokst opp under utallige kriser og demonstrasjoner. Vi har sett hva som funker, og vi har erfart at det er opprør som får myndighetene til å høre etter, forteller Renaud-Kimmel. 

– Vi må være voldelige og vi må blokkere universitetene. Det er den eneste måten vi kan snakke med politikerne, og det er den eneste måten vi kan tvinge frem en respons, mener Axel.

De unge som forbilde

I tillegg til studentene, har flere ansatte i utdanningssektoren tilsluttet seg bevegelsen. Blant disse er engelsk kommunikasjons- og debattprofessor ved Sciences Po Toulouse, Anne O’Mahoney.

– Mitt inntrykk er at sammenstøtene først og fremst initieres av CRS og andre demonstranter enn studentene, sier O’Mahoney til Universitas. CRS, eller Compagnies républicaines de sécurité,  er det franske opprørspolitiet, og en del av det Frankrikes sivile politistyrke. 

– Når jeg har deltatt i demonstrasjon de siste dagene har jeg vært redd for å bli skadet eller gasset ned. Slikt opplevde jeg under De gule vestenes demonstrasjoner.

O’Mahoney sikter til den franske demonstrasjonsbevegelsen i 2018. O’Mahoney har deltatt i begge demonstrasjonene, og mener dagens demonstranter er mindre aggressive.

– De gule vestene var mer voldelige. Da var det flere av demonstrantene som aktivt oppsøkte voldelige sammenstøt med politiet. Slike demonstranter er det færre av nå, forteller hun, og utdyper:

– Demonstrasjonene vi ser i dag bygger på en helt annen filosofi. De synger La Marseillaise, som er den franske nasjonalsangen, og veiver med det franske flagget. Det er et tydelig signal til de franske myndighetene. De unge tar eierskap til den franske identiteten, og redefinerer den som inkluderende og forenende.

Ifølge professoren har universiteter fra hele det politiske spekteret sluttet seg til demonstrasjonene. Hun forklarer at bevegelsen så vidt er i gang, og at den stadig får mer momentum. 

– Nå har også fagforeningene innkalt alle ansatte i offentlig sektor til streik den 17.oktober. Jeg tror de planlegger noe veldig stort, hevder O’Mahoney, før hun avslutter:

– Når de gule vestene inntar demonstrasjonene igjen nå, så håper jeg de lar seg inspirere av studentenes fredelige eksempel.

Det franske innenriksdepartementet er gjort kjent med kritikken som fremlegges i denne saken. De har så langt ikke besvart henvendelsen fra Universitas.