På innsiden av protestene i Frankrike

Kollektivtransporten står stille når Universitas er i Marseille den 24. oktober, og flere butikker i sentrum har polstret vinduene etter forrige ukes protester. Likevel strømmer folk til fots mot samlingspunktet utenfor Saint-Vincent-de-Paul kirken der dagens demonstrasjon finner sted. 

Folkehavet er blandet: Det er mange unge, men også flere eldre og småbarnsfamilier. Flere demonstranter har kledd seg i ulike kostymer, og vi ser både Batman, vandrende bananer og en demonstrant ikledd Napoleons offiseruniform. 

Det ropes vekslevis mot høyreekstremisme og politivold. Politiet våker over folkemengden, og vi blir grundig sjekket før vi slipper frem til startstedet.

Dagen etter demonstrasjonen møter vi musikkvitenskapsstudent Abdelhamid Belaid (24), som gikk i toget. Han har demonstrert før, men sier han er mye mer engasjert nå.

– Fordi situasjonen krever det, sier han.

Demonstrasjonen gikk livlig for seg med fredelig marsj mot triumfbuen på Port d´Aix der marsjen skulle ende. Kampropene runget. Så kommer et drønn. Tåregass steg opp av folkemengden. Barn skrek og folk fikk panikk. 

Lengre frem var demonstranter i full konfrontasjon med politiet. Politiet fortsatte å skyte tåregass mot demonstrantene. Demonstrantene svarte med fyrverkeri. 

Retten til å demonstrere

Frem til et par timer før hadde regionmyndighetene forbudt demonstrasjoner, før det ble opphevet. For Abdelhamid handler det om noe større. Selve retten til å demonstrere har vært truet, mener han.

– Det er en rettighet. Det står i grunnloven. Det er nettopp våre grunnleggende rettigheter som står på spill, sier han.

Protestene startet med misnøye rundt læringsforhold blant videregåendeelever, men har vokst. Nå dreier det seg om høye levekostnader, misnøye med statens prioriteringer og høyreekstremisme.

– Det er en sammensmelting av kampene. Det er krav fra mange ulike sosiale grupper som krysser hverandre, sier han. 

«Gen-Z/Gule vester» står det på plakatene som inviterer til demonstrasjonen den 24. oktober, et tegn på at den kjente franske protestbevegelsen delvis er med på å arrangere.

Offentlig vold

Den 23. oktober begikk en 39-år gammel franskmann et rasistisk motivert terrorangrep i kommunen Trappes i Frankrike der én person mistet livet og flere ble skadet. Abdelhamid mener staten feilprioriterer ved å dedikere midler for å straffe demonstranter. 

– Du har mindreårige, folk som er max 21 år som har sittet 72 timer i varetekt. De har fått fengselsstraffer på flere måneder bare for å ha demonstrert. Styresmaktene prøver å anklage folket for å demonstrere.  

– Når jeg ser det blir jeg helt rasende. Man må ta til gatene.  

Han forteller videre om hvordan flere demonstranter har blitt lemlestet i møte med politiet. 

– Politiet bør innse at kampene som utkjempes i dag, også angår dem indirekte. Disse menneskene lider også under dagens system.

– Har politivolden økt den siste tiden?

–  Den har alltid eksistert. I dag er det bare slik at staten ikke lenger legger skjul på den. Staten erkjenner at politiet er voldelig, at det foregår undertrykkelse og at våre grunnleggende rettigheter blir krenket, og at presidenten ikke bryr seg en dritt om det, mener han.

Frankrikes innenriksminister Laurent Nuñez roste mandag 2. november politiets «ekstraordinære innsats» under protestene, mens politiets tilsynsorgan IGPN etterforsker flere titalls saker om voldsbruk, ifølge BFMTV.

Del av noe større

Abdelhamid ser protestene i Frankrike som en del av noe større. Han peker på studentprotester i blant annet Italia, Albania og Serbia. – Dette er en global bevegelse. Ungdommen reiser seg, sier han.

Han mener unge har fått nok av «statens vold» og «statens undertrykkelse». – Det er normalt at de unge gjør opprør. Til dem som er redde for å gå ut, har han ett budskap: – Man må ikke gi etter for frykten. Det er mulig å forandre ting.

Politiet i Marseille er forelagt kritikken som rettes mot dem i denne saken. De har ikke svart før avisen ble trykket.