Diskriminering splitter USA

– Særbehandling av minoriteter bidrar til å opprettholde tenkning basert på hudfarge. Det skaper nye ofre som ikke har noe ansvar for det som har skjedd tidligere, sier aktivist Jennifer Gratz til Universitas.

Hun er leder av The XIV Foundation, en organisasjon som har tatt sitt navn fra det 14. grunnlovstillegget og som jobber for å bekjempe såkalt positiv diskriminering.

Tidligere i sommer har en høyesterettsdom nok en gang blåst liv i debatten om affirmative action – et av de mest kontroversielle tiltakene i høyere utdanning i USA. Gjennom ordningen, som mest nøytralt oversettes til positiv diskriminering, kan minoritetsgrupper prioriteres foran andre i opptak til offentlige utdanningsinstitusjoner.

Høyesteretts domsavsigelse i sommer ga ikke noen endelig avklaring, da saken i stedet ble sendt tilbake til lavere rettsinstanser med beskjed om å vurdere saken grundigere.

Uenige om forbud

Joyce Schon er jurist og talsperson for borgerrettighetsbevegelsen By All Means Necessary (BAMN). Hun kjemper for å beholde positiv diskriminering.

– Positiv diskriminering motarbeider den institusjonaliserte rasismen som har kjennetegnet elitehøyskoler og -universiteter i USA. Ordningen anerkjenner at likhet for loven ikke er nok for å skape faktisk likhet. Målet med positiv diskriminering er resultatlikhet, sier Schon.

Både Gratz og Schon er aktive på hver sin side av debatten i delstaten Michigan, som i november 2006 innførte et forbud mot positiv diskriminering.

Gratz og hennes organisasjon var pådrivere for å avholde avstemningen og kjemper for å beholde forbudet – mens Schon og hennes organisasjon BAMN har tatt saken til Høyesterett.

Den 15. oktober vil retten avsi sin dom.

Definisjonskamp

Gratz mener at den opprinnelige betydningen av positiv diskriminering, som president John F. Kennedy tok til orde for i 1961, har gått tapt.

– Jeg støtter den opprinnelige intensjonen, som var å behandle mennesker uten hensyn til rase, tro, kjønn eller nasjonal opprinnelse. Men nå innebærer begrepet det stikk motsatte – nemlig fordelaktig behandling på bakgrunn av rase, sier Gratz.

I stridens kjerne står tolkningen av The Equal Protection Clause, den delen av det 14. grunnlovstillegget som slår fast at alle er like under loven. Konservative mener at tillegget forbyr positiv diskriminering, mens liberale mener at den tidligere diskrimineringen av afroamerikanere legitimerer særbehandling for å sikre sosial mobilitet og likhet.

Schon mener at forbudet mot positiv diskriminering i Michigan er grunnlovsstridig.

– Vi kjemper for å beholde de politiske rettighetene til landets minoriteter. Og som retten selv har fastslått i tidligere avgjørelser, kan ikke den hvite majoriteten fjerne ordninger som bekjemper segregering. Forbudet i Michigan er skapt for å gjøre akkurat dette, sier Schon.

Streng praksis

Gratz har selv saksøkt Universitetet i Michigan for forskjellsbehandling i 1995. Saken hennes ble behandlet av Høyesterett i 2003. Den såkalte «Gratz versus Bollinger»-saken har skapt presedens ved at den fastslår innenfor hvilke rammer det er greit med positiv diskriminering.

Høyesterett godtok at universiteter kan la en persons hudfarge telle som en én av mange faktorer, for å skape en mangfoldig studentmasse. På den annen side ble poengsystemet til Universitetet i Michigan, der minoritetssøkere fikk ekstrapoeng, funnet grunnlovsstridig. Det er heller ikke lov å operere med en bestemt kvote som skal fylles med minoritetsstudenter.

I denne og andre høyesterettsdommer har det blitt slått fast at positiv diskriminering må være «snevert skreddersydd» og tåle «streng undersøkelse».

Retten gikk med andre ord inn for en streng tolkning, men ikke et forbud.

Venter på dom

– Positiv diskriminering førte til om lag syv prosent svarte studenter ved University of Michigan Law School – noe som var en suksess. Etter at det ble forbudt har andelen svarte sunket med femti prosent, sier Schon, og fortsetter:

Gratz håper at retten vil benytte anledningen i oktober til å stramme inn lovtolkningen, som et skritt på veien til å bli kvitt positiv diskriminering for godt.

Uansett utfall vil hun fortsette kampen.

– Vi ønsker å stoppe denne praksisen fordi vi mener borgerrettigheter gjelder for alle, ikke bare de som har en bestemt hudfarge, sier Gratz.