Sagaen om den dårlige debatteknikk

I de siste ukene har det versert en lang debatt om kjønnskvotering ved universitetet mellom Katarina Rodina og Carl Müller Frøland i Universitas' debattsider. For å understreke det først som sist: Jeg kommer ikke til å ta stilling til kvoteringspørsmålet, men isteden til selve debatten mellom de to ivrige kamphanene. Det virker for meg underlig at to debattanter ved det som er et universitet, kan klage så mye på hverandres debatteknikk, og likevel gå i nøyaktig de samme fellene selv. Kroneksemplene finner vi dessverre hos Rodina. («Dessverre» fordi jeg nå antagelig vil bli omtalt som påfugl, snørrhoven og vestkantbigott).

At jeg velger ut henne som eksempel, skyldes at hun er stipendiat og derfor bør kjenne til akademisk redelighet enda bedre enn Frøland, som «bare» er student. I sitt innlegg den 30. april skriver Rodina: «I tråd med sin uredelige debatteknikk [...] feier [Frøland] alvorlige samfunnsproblemer under teppet ved å flytte fokus fra sak til person». At å fokusere på person fremfor sak er uredelig debatteknikk, er et meget riktig og godt poeng, og det er derfor så trist at hun ikke klarer å følge sitt eget gode råd. Eksemplene er mange og gode: «For de av oss som ikke er så interessert i Frølands overdimensjonerte ego som han selv er [...]» (21/05), «hans aktivisme i kvoteringsspørsmålet er utløst av høy påfuglfaktor» (30/04), «sedvanlig vestkantbigotteri» (30/04), og «Frølands frøkenaktige [sic] retorikk» (21/05). Som en digresjon synes jeg det er vittig at Rodina karakteriserer Frølands retorikk som frøkenaktig, i en tydelig negativ betydning. Frøken som noe negativt; in this day and age?

Det virker i hvert fall som det også er andre enn Frøland som bedriver «flytting av fokus fra sak til person som krisetiltak» (21/05). Og nei, Rodina: Jeg skriver ikke dette fordi du er kvinne, men fordi det er trist at en debatt om et så viktig og interessant tema som kjønnskvotering skal bli ødelagt av usaklige argumenter, personangrep og krangling mellom to blivende akademikere, som bør holde seg for gode til sånt.