Døp deg i utflod!

Utflod, navnet altså, er lett å more seg med, men jeg ville ikke bli slått ned med tøff gitar bare fordi jeg hadde det for gøy med tittelen på hardmetall-bandet fra Bergen. Det er nemlig den beinharde og sjangertrofaste holdningen publikum møter på Krøsset. Akkurat som det skal være.

Mensensnerk åpner med harde, kjappe slag fra trommene. Gitaristene glir over strengene og tilsutt brøler vokalisten inn i mikrofonen. Jeg kjenner med en gang at jeg får tilfredsstilt et savn jeg ikke visste jeg bar på, et savn etter å slippe meg løs i mørke lokaler, til låter med tekst jeg ikke nødvendigvis forstår, men samtidig relaterer intenst med.

I løpet av andre låt er vokalisten nede blant publikum og skriker folk opp i trynet. Dette er hva som viser seg å være det som vekker publikum på en snau halv time, og et grep vokalisten benytter seg av hele tre ganger. Dette funker.

Vokalisten er energisk, og i tillegg har hun et variert stemme-instrument. Plutselig går stemmen ned i kjelleren og brøler i et overraskende mørkt leie, før den forsvinner opp igjen. Dette er bare en av mange slike vokaltriks konserten byr på, blant annet en slags mjauing jeg ikke helt klarer å forklare.

Hardcore-metall vil jeg påstå er en sjanger hvor publikumsengasjement er et møst. Og dette har Utflod klart. Bandet ypper til publikum og på siste låt er stresset i byfolket erstattet med et vilt engasjement, og et ønske om mer beinhard bergensrock.

Utflod gir et spark til andre i sin sjanger-sfære, og viser hvordan det skal gjøres. De byr på hardtrening, og en anledning for å kaste fra seg alt av undertrykte og negative følelser. Både for seg selv og publikum. Samtidig har vokalisten en bred portefølje av triks, som sørger for en forventningsfull spenning mellom låtene. Aktiviteten til publikum gjenspeiler til slutt det som skjer på scenen, hvilket fører til at det for noen kunne opplevelsen nesten som et litt for ivrig gospelkor. Så ja, døp deg i utflod.