Studentene lider under vage KI-regler

Når vi leverer eksamen, forventer vi å dømmes rettferdig. Vi stiller likt som alle andre kandidater, er like anonyme, har like mye tid og antall sider å bryne oss på. Vi leverer i den gode tro at sensor gir oss en rettferdig vurdering. Det er ikke ensbetydende en god vurdering, men om vi er uenige med sensoren, har vi rett til å si ifra om det også. Hvis noen jukser, er det riktig at de blir tatt for fusk. Men når mistankene om fusk rammer så tilfeldig, bredt og ulikt som de tilsynelatende gjør i dag, vitner det om alvorlige svakheter i systemet. 

 Å bli beskyldt for å ha fusket, er en alvorlig anklage. Mye tyder i dag på at studentenes rettigheter i møte med fuskeanklager ikke er gode nok. I denne ukens Universitas kan du lese om «Jakob», som ble anklaget for fusk på en eksamen han tok før jul. Han innrømmer å ha brukt KI, men ikke til å generere tekst, som han opprinnelig ble beskyldt for, men til å lage kildelister. Hvorvidt dette er fusk eller ei får være opp til universitetet å bedømme. Men det som er tydelig, er at Universitetet i Oslo, og sikkert mange andre utdanningsinstitusjoner, ikke har de riktige verktøyene til å møte bruk av KI på eksamen, og ikke klarer å behandle de som får anklager mot seg på en anstendig måte. 

Vegard venter fremdeles på å få vite hva nemda ble enige om, da de tok opp saken hans. I mellomtiden forteller han om dårlig kommunikasjon med UiO, mye usikkerhet og attpåtil depresjon. Selv om det er galt å fuske, skylder universitetet å behandle dem de mistenker for fusk på en god måte. 

En mulig løsning er at man er raskere med å gi begrunnelse på hvorfor noen er mistenkt for fusk, gir dem muligheten til å svare for seg innenfor kort tid, slik at man slipper å gå rundt med hjertet i halsen i ukesvis. Universitetet må også få på plass tydelige retningslinjer for hva de anerkjenner som fusk, slik at det ikke virker så tilfeldig hvem som blir tatt og for hva. 

For det er nok store mørketall når det kommer til bruk av KI på eksamen. Veldig mange kommer unna med det, mens andre blir tatt for det man i gåseøyne kan kalle “mindre forbrytelser”, som for eksempel en kildeliste generert av KI. At kildelisten inneholder feil, ligger såklart på studenten, men ville en student som rett og slett bare hadde gjort feil for egen maskinblitt dømt like hardt? Denne uken sa utdanningsminister Sigrun Aasland til NRK at bedre retningslinjer for KI bruk må på plass. Et ekspertutvalg skal legge frem sin rapport høsten 2026. Før den tid er det mange studenter som skal ha eksamen. De må vite hva de går til. 

KI er fremdeles relativt nytt, både for universitetet og for studentene. Det merkes at verken vi eller de helt vet hvordan man skal håndtere disse nye utfordringene. Men det som er tydelig er at det haster å få på plass gode rutiner, forbedre behandlingstiden og vise hvor skapet skal stå. UiOs internrevisjon innrømmer at det er fare for manglende likebehandling i hvordan fakultetene følger opp mistanker om fusk. Det må gjøres noe med.

 Rettelseslogg: Da denne lederen først ble publisert på nett, var det kun studenten "Vegard" som be nevnt, og to kilders historier ble dermed smeltet sammen til én. "Jakob" ble lagt inn i lederen 19.05.2025 klokken 15.30.