Joggebuksesyndromet

Det er eksamensnovember på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og en grå, grå vind blåser over plassen. Det yngler av studenter iført kombinasjonen grå joggebukse, uggs og boblis. Her er det ingenting som strammer, gnager, eller klistrer seg til kroppen. Her er det snakk om maksimal komfort. Eksamensmoten har tatt overhånd.

– Det er viktig at det ikke er noe som skjærer inn i huden når man skal lese så mye, sier førskolelærerstudent ved HiOA, Synnøve K Larsen (23), og drar i strikken for å vise oss akkurat hvor behagelig hun har det i sine grå bomullsjoggebukser.

– Ja, man kan være seg selv i joggebuksa, konstanterer studievenninne Susanne Solhaug (24).

Kroppen som bærer av hodet

Er fysisk velbehag og styrking av essensiell identitet den eneste fruktbare forklaringen på joggebuksesyndromet?

Kanskje må det nettopp en forbrukerforsker til for å gi oss svaret. Etnolog Ingun Grimstad Klepp er forskningsleder ved SIFO med fokusområde på klær og klesvaner, og mener en potensiell forklaring på joggebuksefenomenet ligger i den utvidede betydning av komfort.

– Utrykket «behagelig» er interessant fordi det har to dimensjoner, det psykiske og det fysiske. I en eksamenstid så konsentrerer man seg om andre ting enn om det sosiale og dermed blir den sosiale representasjonen av deg selv mindre viktig. Du kan si at kroppen kun blir en bærer av hodet, sier, sier Klepp.

Terskelen senkes

Likefullt er ikke joggebuksas evne til å framkalle fysisk og psykisk komfort det fullstendige svaret på trenden.

– Hvordan kan man forklare at det spesielt i eksamenstiden blir sosialt akseptabelt å bruke hjemmeklær ute blant folk?

– En forklaring kan være at studentene ikke er en del av yrkeslivet og at skolen ikke er en arbeidsplass, dermed blir fritidsklær, slik som hjemmeklær, lettere akseptabelt.

Klepp mener en annen forklaring kan være at de sosiale kravene blir tonet ned i eksamenstiden nettopp fordi selve situasjonen er ikke-sosial.

– Sånn sett blir det akseptabelt at noe som tilhører «backstage» glir over i «frontstage», altså at klær som er forbeholdt hjemmet også blir naturlig i offentligheten, fordi terskelen senkes, sier hun.

– Gikk du selv i koseklær i eksamensperioden da du selv var student?

– Jeg kan ikke huske det, men jeg husker den intense konsentrasjonen. Man må huske på at klesmarkedet og forbruket har forandret seg betraktelig, og at man i dag har langt flere klær enn for bare noen år siden. Man har klær til flere anledninger og da spesielt innen sport og fritid. Sånn sett kan man si at eksamensperioden også blir en bestemt anledning man kler seg til på en bestemt måte, sier Klepp.