Nå får det være nok

Ringdal skriver: «jeg måtte ta pauser i sensuren. Legge fra meg tekstene og puste. Det var som å se ned i et hull - og høre et samlet rop: Ser du oss?». Hva er det som foregår?

Ringdal har sensurert flere hundre oppgaver de siste årene. Førstelektoren forteller at omtrent 90 prosent av studentene borer innover i egen smerte på eksamensoppgavene, selv om oppgavene er fullstendig frie! Et utdrag fra en av eksamenene går som følger: «Det er som om alle holder pusten. Som om vi går og venter på neste krise. Later som ingenting. Går på forelesninger. Poster på Instagram. Som om verden ikke brenner». Et annet går: «Jeg smiler. Jeg ler. Jeg nikker. Men inni meg kjemper jeg for å holde meg sammen. Det eneste jeg tenker på er: Ser du det? Ser du hvor stygg jeg føler meg i dag?». Dette er ikke annet enn vond lesning, som burde møtes med alvor. 

Vår generasjon – den såkalte generasjon prestasjon – står aldri i ro, men er alltid på vei. Vi skal bli bedre, være gode på alle områder i livene våre, samtidig som vi står midt oppi en klimakrise med krig og grusomhet som herjer rundt oss, og vi skal finne et sted å bo i dette nådeløse boligmarkedet. På samme tid blir vi på sosiale medier bedt om å se innover i oss selv – heller enn utover. 

Ifølge Ungdata rapporterer omtrent 42 prosent av unge mellom 18-25 år om symptomer på angst eller depresjon, og tall fra Folkehelseinstituttet viser en dramatisk økning blant unge de siste årene. Flere psykologer kaller fenomenet «eksistensiell utmattelse». 

For det er ikke slik at vår generasjon er noen kroniske latsabber. Vi er unge mennesker, påvirket av ytre strukturer og en turbulent samtid bestående av krig, klimakrise og økonomisk ulikhet, samtidig som vi bekymrer oss for fremtiden. 

Det er ingen grunn til ikke å ta rapport etter rapport på alvor. Derfor mener jeg neste regjering er nødt til å levere et statsbudsjett i oktober som legger til rette for studenters mentale helse.