Ungdomskriminalitet
Kjære høyresiden: straff løser lite
Debatten rundt ungdomskriminalitet bærer preg av billig retorikk og enkle løsninger. I stedet mener jeg vi heller bør stole på ekspertene.
Debatten rundt ungdomskriminalitet handler ofte for mye om hvordan vi skal reagere på alvorlig kriminalitet, og for lite om hvordan vi kan forhindre den. Høyresidas faktaresistente tilnærming skaper flere problemer enn den løser.
For det evige jaget etter strengere straffer er et farlig blindspor. Forslag som å øke maksstraffen, senke den kriminelle lavalderen, og innføre dobbel straff i utsatte områder, har kommet på løpende bånd – særlig i den siste tiden. Alle uten faglig belegg.
Det evige jaget etter strengere straffer er et farlig blindspor
Jeg forstår veldig godt behovet for å framstå som handlekraftig, tydelige og frampå i møte med alvorlig kriminalitet. Men behovet for å framstå slik kan aldri veie mer enn faktisk å være det.
I debatten om ungdomskriminalitet er det viktig at vi holder hodet kaldt og hjertet varmt. Politimester i Øst politidistrikt, Cecilie Lilaas-Skari skrev i Aftenposten 9. august i år at «Strengere straffer og lavere kriminell lavalder kan gi en følelse av handlekraft, men det løser ikke de underliggende problemene», og følger opp med «[...] jeg frykter at jakten på raske
løsninger overskygger det som faktisk virker.»
Dette handler ikke bare om hva vi snakker om, eller hvilke lover vi skriver, men også hva vi prioriterer pengene til. Fengselsstraff har ekstreme kostnader, både for ungdommen som ofte i praksis dømmes til et liv i kriminalitet, men også for skattebetalerne. En ungdomsplass i fengsel, med tverrfaglige team, kan koste opp mot 20 000 kroner døgnet.
Altså: Det skal ikke mange fengselsdøgn til før forebyggende tiltak vi og ekspertene vet fungerer, og som faktisk forhindrer kriminalitet før den begås, gir mer verdi for pengene. Eksempler på dette er sommerjobber, tiltak mot barnefattigdom, og fritidstilbud.
Det samme gjelder andre tiltak vi kan sette inn når kriminaliteten først er begått, som
et hurtigspor i domstolen for ungdomskriminelle, mer personlig oppfølgning, og fotlenke.
Når sårbare barn blir rekruttert av hardbarka kriminelle, er vår oppgave å gi dem trygge veier ut av kriminalitet, ikke raske veier inn i fengsel. Alvorlig kriminalitet er et problem som er for viktig til å la debatten preges av enkle løsninger, billige poeng, og TikTok-retorikk.
Politikken vi fører må baseres på kunnskap, ikke innfallsmetoden. For kun sånn skaper vi færre ofre.