Arven etter Pinochet
De chilenske studentene har små sjanser til å nå igjennom med kravene sine, mener latin-amerikaforsker Benedicte Bull.
– Jeg tror protestene i Chile må forstås som et uttrykk for motstand ikke bare mot utdanningssystemet, men den nyliberale modellen det er en del av, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Senter for uvikling og miljø ved Universitet i Oslo.
– Motstanden mot den nyliberale samfunnsmodellen lå og ulmet, men protestene brøt ikke ut før høyresiden kom tilbake til makten og klart signaliserte en utdypning og videreføring av den, sier hun.
Mange har kritisert flere av de som sitter i den chilenske regjeringen, eller står den nært, for å ha personlige eierinteresser i landets utdanningssystem. Sånt blir det protester av.
– Regjeringen har vist liten imøtekommenhet. Politiet har også brukt mye makt for å slå tilbake demonstrasjonene, noe som har ført til ytterligere radikalisering, mener Bull.
Mørk historie
Bull er bekymret for de mørke historiske skyggene som maktbruken kaster.
– Det er skremmende å se hvor like politimetodene er nå i forhold til det de var under Pinochets diktatur. Det eneste delvis gyldige argumentet Pinochet hadde for å innføre det privatiserte systemet, som i dag gjør at god utdanning er dyrt, var at på den tiden var utdanning et elitefenomen, sier Bull.
Opposisjonen i Chile støtter seg på studentene, men det er bare en del av ett politisk spill, mener hun
– Opposisjonen har sittet med makten i 20 år uten å gjøre noe de også, sier hun.
Hvis høyere utdanning blir gratis i Chile vil det, som i alle andre land med et utbredt offentlig tilbud, koste penger. Det tror Bull kan være en del av motivasjonen til regjeringen for å beholde utdanningssystemet slik det er i dag.
– Dette er en del av en nyliberal samfunnsmodell. Så i tillegg er det nok ideologisk begrunnet.
Pingvinrevolusjonen
I 2006 gjorde elever på videregående skole opprør, kalt pingvinrevolusjonen. Den gang var det kvaliteten på undervisningen ved offentlige og halvoffentlige skoler som var stridstemaet. Bull sier at makthavernes håndtering av dagens opprør klart skiller seg fra konflikten for seks år siden.
– På den tiden var Michelle Bachelet president. Hun var en svært populær politisk figur i mange politiske leire i Chile, og klarte å håndtere konflikten bedre enn det Piñera-regjeringen har gjort
– Hvordan ser framtiden ut for Chiles studenter?
– Det ser veldig vanskelig ut for studentene og deres sak. Men presidentens popularitet er lav, og ved neste valg kan Michelle Bachelet komme tilbake. Jeg vil tro at det blir høy prioritet for henne å gjøre noe med situasjonen. Det er usannsynlig at den sittende regjeringen må gå av som følge av studentprotestene, men jeg ser ikke hvordan de skal komme seg ut fra den fastlåste situasjonen, sier Bull.