På tvers av tradisjonen

Vi har noen kommentarer til oppslaget i Universitas 4. nov. 2009 med tittelen «Nordisk litteratur skvises». Med den nye studieretningen i Nordisk litteratur og språk og norsk som andrespråk blir det en utfordring å få plass til alle emner en skulle ønske. Men den modellen en har valgt – henholdsvis 20, 20 og 10 obligatoriske studiepoeng i nevnte rekkefølge – har sikret at nordisk litteratur og nordisk språk kommer ut likt og at norsk som andrespråk får minimumsgrunnlaget for masterstudier. Det valgfrie emnet kan velges blant ulike emner fra de tre disiplinene, også nordisk litteratur.

I den nye studieretningen vil både nordisk litteratur og nordisk språk i alt kunne få 50 studiepoeng innenfor den valgte disiplinen, når en – i tillegg til basisdelen med det valgfrie emnet – fyller de 20 studiepoengene med sin fordypning/spesialisering. I norsk som andrespråk vil en tilsvarende kunne oppnå 40 studiepoeng og dermed være innenfor kravet til master. Det er slik ikke grunnlag for påstanden om at nordisk litteratur på Institutt for lingvistiske og nordiske studier skvises. Videre er det vanskelig å se noen annen modell som ivaretar alle tre disiplinene på en forsvarlig måte ut fra den rammen som er lagt. Bekymringen som blir uttrykt om at studenter som vil studere nordisk litteratur ikke vil bli fristet av et studium med 30 studiepoeng i nordisk språk og norsk som andrespråk, når de faktisk kan velge 50 studiepoeng i litteratur, tror vi er overdrevet. Kanskje det heller kan virke motsatt, kanskje det flerkulturelle og flerspråklige perspektivet som er utviklet i norsk som andrespråk, kan virke rekrutterende.

Norsk som andrespråk er et eget fagområdet som har vokst fram i løpet av de siste 30 årene etter at den moderne innvandringen til Norge for alvor startet. Selv om mange i begynnelsen kun så manglende norskkunnskaper som problemet for denne gruppen, og dermed undervisning i norsk språk som botemiddelet, økte raskt erkjennelsen av at situasjonen er mer kompleks. I takt med dette har fagområdet utviklet seg til også å inkludere studier av identitet, kultur, tolkningsrammer, maktrelasjoner osv, altså temaer som går på tvers av de tradisjonelle inndelingene, selv om dette ikke kan leses direkte ut av titlene på pensumslitteraturen. Dessuten er det didaktiske innslaget stort i dette faget. Til sammen utgjør emnene i norsk som andrespråk både et bredere og et annet ståsted enn emnene i nordisk språk og litteratur, og en må derfor kunne forvente respekt for at det dreier seg om et eget fagområde. Det er også blitt hevdet i flere kontekster at fremveksten av faget norsk som andrespråk faktisk på flere områder har skapt fornyelse av norskfaget. Dessuten, strenge kategoriseringer er ikke alltid like heldige siden flere emner – og særlig nyere emner som for eksempel multimodale tekster – heller ikke naturlig hører hjemme i én av disse kategoriene.

Med den nye studieretningen Nordisk litteratur og språk og norsk som andrespråk vil en ha en grunnutdanning som både gir mulighet til masterstudier i alle tre disipliner og dessuten en faglig bredde som er yrkesmessig relevant. En kan derfor dele håpet som instituttleder Bente Christensen uttrykker, at dette kan få flere studenter til å fullføre.