Unnvikende svar fra ILOS

I forrige nummer av Universitas svarer Kjersti Bale, instituttleder ved ILOS, på vår kritikk av emnetilbudet innenfor områdekunnskap fra engelskspråklige land. Hun skriver at Nord-Amerika-studier prioriteres på grunn av stor studenttilstrømning og ønske om forskningsbasert undervisning. Man kan spørre seg om ikke det er slik at studenttilstrømningen i stor grad er skyldes et godt tilbud. Det er mange som vil være skeptiske til å begynne på en bachelorgrad hvor det finnes få relevante emner og ingen mulighet for å ta en påfølgende master. Vi er redd dårlig tilstrømning vil fortsette å ramme britisk kulturkunnskap, dersom det ikke opprettes en ny stilling og dermed et mastertilbud. Bale uttaler seg unnvikende om hvorvidt dette vil bli en realitet i det nye programmet. Er det slik at det arbeides aktivt for å oppnå et mastertilbud gjennom en eller flere nye stillinger?

Vi er enige med Bale i at undervisningen i størst mulig grad bør være forskningsbasert. Likevel vil vi påpeke at dette kravet også kunne blitt opprettholdt med et bedre tilbud innenfor britisk kulturkunnskap. I følge ILOS’ egne nettsider er det per i dag sju vitenskapelige ansatte på Nord-Amerika-studier, fire fast ansatte og tre stipendiater. Innenfor britisk kulturkunnskap er det derimot kun én vitenskapelig ansatt. Hva med en noe jevnere fordeling? Det er heller ikke til å komme bort i fra at det uten et mastertilbud er vanskelig å rekruttere nye vitenskapelige ansatte fra eget fagmiljø. Man blir ikke ansatt med Storbritannia som fagfelt med kun en bachelorgrad på området.

Bale unnlater å svare på kritikken rundt Nord-Amerika-studier som USA-studier. Vi mener at navnet på programmet er misvisende. Det engelskspråklige Nord-Amerika er mer enn USA. Vil Canada prioriteres i større grad i det nye bachelorprogrammet?