En bølge av følelser
Som den fjerde ikke-amerikanske filmen til å vinne Oscar for beste animasjonsfilm noensinne, lå forventningene høyt da kinolerretet snurret den animerte dyrefortellingen Flow. Likevel ble jeg oppriktig imponert av hvor vakker og gjennomført den er.
Latviske filmskaper Gints Zilbalodis har regissert, samt vært med å skrive og komponere, et spektakulært eventyr med sin andre spillefilm «Flow». Filmen er en sjarmerende, spennende, morsom, rørende og noe mystisk fortelling om en katastrofe som binder noen fremmede dyr sammen.
I filmen møter vi en sort katt, filmens hovedkarakter, som må flykte fra hjemmet sitt i skogen når det plutselig en dag kommer en voldsom flodbølge. På reisen etter land støter katten også på andre dyr: en trøtt kapybara, en munter bikkje, en praktfull sekretærfugl og en hamstrende lemur som alle leter etter trygghet.
En av filmens styrker ligger i dens evne til å fortelle om mot og vennskap gjennom en hovedsakelig visuell fortellerkunst. Dyrene er ikke antropomorfe – de oppfører seg som de dyrene de er, har ingen menneskelige egenskaper og konverserer ikke gjennom noe dialog. Det skaper et organisk, men også forventet samspill mellom karakterene – hunden jager katten og vil leke med den, katten frykter vannet og kan ikke svømme, og så videre. Likevel gjør ikke karakterens kjente dyretrekk dem grunne, men danner snarere et godt grunnlag basert på publikummets forkunnskaper, som filmen utnytter og bygger ut ifra. Katten og de andre dyrene kommuniserer sømløst gjennom kroppsspråket sitt, og det er aldri noen forvirring rundt hva de føler og ‘sier’ til hverandre, relasjonene de har mellom seg og emosjonene som kommer frem. Dermed gjør det ingenting for narrativet og handlingen at de ikke prater med ord – tvert imot styrkes filmens nydelige og storslåtte musikk nettopp av det, noe som videre løfter historiens atmosfære og stemning.
Når flodbølgen kommer blir dyrenes tilværelse snudd på hodet, og de fem forskjellige karakterene med sine dyre-karakteristikker havner etterhvert bokstavelig talt i samme båt. Deres nye krise-situasjon krever samarbeid for overlevelse, til tross for at det strider med deres egentlige natur, og dermed danner filmen et troverdig forhold når de uventede vennskapene oppstår.
Filmens særegne visuelle uttrykk kommer av at den er animert i den programvaren Blender, noe som gir den et slags simpelt, men likevel oppslukende bilde. Animasjonsstilen minner nesten om noe man heller ser i et videospill, enn på film. Den er 3D-animert, men har en drømmende, fantasy-aktig stil som flyter sømløst fra scene til scene – fra vibrante skoger til mørke havdyp, eldgamle byer og stormfulle fjellandskap – der bildet alltid er like slående.
«Flow» sin visuelle skjønnhet, samt sin briljante visuelle fortellerkunst, gir den en særegen identitet, og står i herlig kontrast med den polerte, realistiske og velkjente stilen som ofte assosieres med store studioer som Disney og Pixar. Det er en spektakulær, sjarmerende og følelsesladet film som absolutt fortjener hyllesten den har fått.