Helse til besvær for EØS-studenter
"I praksis innebærer dette at en EØS-student med helsetrygdkort som har hatt lovlig opphold, vil få denne oppholdstiden tilbakekalt når hen søker om statsborgerskap," skriver Marte Lindholm i dette innlegget.
EØS-borgere har rett til å oppholde seg i Norge dersom en EØS-rettighet utøves – for eksempel ved å studere. For å studere må flere vilkår oppfylles, blant annet å ha sykeforsikring.
På Utlendingsdirektoratets (UDI) nettsider står det at studenter fra EØS-land må ha privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdkort, og de fleste studenter vil nok stole på dette. Den ekstra varsomme vil kanskje undersøke nærmere. I utlendingslovens forarbeider skrives det at «Departementet er samd med direktoratet sitt forslag om at det bør vere ei ordning kor det er tilstrekkeleg å krevje helsetrygdkort [...]» Med andre ord: Dersom man har europeisk helsetrygdkort kan man lene seg komfortabelt tilbake om at dette er tilstrekkelig – eller?
Les også: "Ut i kveld? Sry, er fjordvakt"
UDI, og ikke studentene, må bære ansvaret for at det ikke er presis informasjon på deres nettsider.
Vi i Jussbuss ser flere avslag på statsborgerskap fordi søkeren ikke har tilstrekkelig sykeforsikring, til tross for at vedkommende har hatt helsetrygdkort. Ifølge både UDIs nettside og forarbeidene skal kortet være godkjent som sykeforsikring, så hvorfor skjer dette? Etter mye frem og tilbake med UDI forklarer de at europeisk helsetrygdkort er tilstrekkelig dersom man er i Norge midlertidig som student, men ikke dersom man bosetter seg her.
Tilsynelatende må altså studenter skaffe privat helseforsikring i stedet for helsetrygdkort i det øyeblikket de ønsker å bosette seg permanent i Norge. Konsekvensen av å ikke gjøre dette kan blant annet være et avslag om statsborgerskap senere. Når skal en student vite om landet man studerer i er der man ønsker å bli værende? Til sammenligning vil en student fra et land utenfor EØS-avtalen alltid regnes som midlertidig bosatt i Norge. I praksis innebærer dette at en EØS-student med helsetrygdkort som har hatt lovlig opphold, vil få denne oppholdstiden tilbakekalt når hen søker om statsborgerskap. Dette er ikke akseptabelt.
For det første kan ikke UDI skrive at europeisk helsetrygdkort er godkjent helseforsikring for studenter, og deretter avslå søknad om statsborgerskap fordi studenten ikke utøvde oppholdsrett på grunn av manglende helseforsikring. Dette fremstår som vilkårlig. UDI, og ikke studentene, må bære ansvaret for at det ikke er presis informasjon på deres nettsider.
For det andre kan det ikke være slik at tidligere opparbeidet oppholdstid «forsvinner» når man bosetter seg i Norge. Denne oppholdstiden må telles med i beregningen ved søknad om statsborgerskap – også når studenten hadde europeisk helsetrygdkort. EØS-studentene kan ikke settes i en dårligere posisjon enn andre utenlandske studenter, og Jussbuss mener det må skje en opprydning hos UDI.
Les også: "Deltidsjobben er ikkje eit valt avbrekk"