En forsvarstale for pappsugerøret

Leppene mine klemmer om pappsugerøret idet jeg drar inn en slurk milkshake. Jeg åpner mobilen og scroller gjennom jagerfly som styrter, droner i Ukraina, bomber i Midtøsten, Epstein-filer og podcast-klipp om hvordan KI skal gjøre oss arbeidsledige. Alt som før ville vært årets sak, er nå bare ukas sak. Den ene krisen rekker ikke å analyseres ferdig før det er over til neste. Hva gjør dette med oss? 

Jeg tar en ny slurk av milkshaken, men sugerøret svikter og kollapser. Hvorfor drikker jeg av dette ubrukelige pappsugerøret? Det føles så fjernt, men jeg gjør det vel på bakgrunn av å redde verden eller noe sånn. Jeg savner plastsugerøret. Jeg savner tiden da global oppvarming var det som skulle drepe oss alle. 

Det skjer så mye i verden at jeg har begynt å se på Dagsrevyen. Etter at krig i Midtøsten brøt ut har jeg begynt å legge merke til hvordan nyhetsankrene sliter med overgangen til «vanlige nyheter». De kommenterer at «det nå blir et lite skifte», med et skjevt og beklagende smil. 

Jeg kjenner igjen denne fæle overgangen selv. Jeg går inn i forelesning og når jeg kommer ut har en skole i Iran blitt bombet. 150 barn er døde. Jeg ler og koser meg gjennom lunsjen; demonstranter er skutt i Iran. Jeg er på fotballtrening mens gutter som er på min egen alder dør i Ukraina. Et indre rop: noen må gjøre noe! 

Utenriksminister Espen Barth Eide sier folkerett ditt og folkerett datt, men det skjer jo ingenting. En kriblende irritasjon. Men så slår det meg: Eide er jo akkurat som meg. Han er maktesløs. 

Det er lett å bli sliten. Det er lett å bli nummen. Det er lett å bli ignorant. Hvis ikke lederne våre kan gjøre noe, hva kan jeg gjøre?

Litt senere skal jeg ut og feire bursdagen til en kompis. I det jeg skrur på TV-en sier økonomikommentator i NRK Cecile Langum Becker at «alt vil bli dyrere fremover». Jeg reiser meg og går med tunge skritt mot kjøkkenet. Pappsugerøret skal egentlig i pappen og restene i matsøpla. Matsøpla har lokk på, restavfallet står klar uten lokk. Da slår det meg: Kanskje er det nettopp derfor pappsugerøret må forsvares? Kildesortering er ubetydelig. Jeg er ubetydelig. Men hva skjer med meg om jeg lar være? 

Jeg løfter av lokket og kaster restene i matsøpla. Sugerøret drar jeg ut og legger mellom melkekartonger og pizzaesker.