Island og Norge står bedre utenfor EU

EU-debatten i Island har skapt mye engasjement både på Island og her i Norge. EU-debatten her i Norge blir stadig et viktigere tema å diskutere. Det er nå dødt løp på meningsmålingene på Island. Ifølge Nationen sier 66% av næringslivet nei til et EU-medlemskap; bare 22% sier ja. Skepsisen kommer fra frykt for tap av suverenitet, mindre kontroll over egne ressurser og økt byråkrati. Dette er det samme som EU-motstandere frykter vil skje i Norge ved et medlemskap. 

Et norsk EU-medlemskap vil bety tap av suverenitet, kontroll, økt byråkrati og rasering av det tradisjonsrike landbruket og distriktene i Norge. Denne raseringen vil være en krise for Norge i en stadig mer urolig verden. Vi trenger en selvforsyningsgrad som går opp, ikke ned, som ville vært konsekvensen av et EU-medlemskap.

EU skal ha skryt for å stille strenge krav til demokrati i sine medlemsland. Jeg mener likevel at det å bli medlem i EU ville svekke demokratiet, både i Norge og i Island. Det er nordmenn som kjenner Norge best, og det er derfor vi som skal styre Norge. Islendingene kjenner Island best og skal derfor styre det selv. 

Mennesker blir små i store systemer som EU, og det blir lengre fra folket til styringsmakten. Å ha et demokrati så nær folket som mulig er viktig for å beholde troen på demokratiet. Deltagelsen på EU-valg er skremmende lav. Bare 50,74% av EUs befolkning stemte ved valget i 2024. 

Som studenter i Norge kan vi reise på utveksling til land i EU uten å betale skolepenger. Vi er via EØS-avtalen med i utdanningsprogrammet Erasmus+. EØS-avtalen sørger også for at utdanning i EU blir godkjent her i Norge og at vi kan jobbe hvor som helst innenfor EUs grenser. Vi har allerede et godt og viktig samarbeid med EU når det kommer til dette området, men også på andre områder. Vil vi virkelig bytte ut den nasjonale kontrollen, suvereniteten og selvstyret mot noen få plasser ved bordet? Vil vi ta makten lenger bort fra folket? Nei, sier jeg, og mitt nei er et ja til noe bedre.