Det holder ikke å håpe at alt går fint

Verden blir stadig mer utrygg. Putin har invadert et naboland, Netanyahu viser forakt for menneskeliv, og Kina forbereder seg på å ta over Taiwan. På toppen av dette har amerikanerne valgt en president som går til angrep på det vestlige verdifellesskapet. 

Vi har viklet oss inn i et system der Norges sikkerhet er prisgitt et par tusen velgere i en amerikansk vippestat, og jeg mener at vi altfor lenge har basert vår trygghet på USA. Sånn kan vi ikke ha det, og derfor må vi melde Norge inn i EU. 

For Norges trygghet er nemlig ikke basert på at vi har fjell, en lang kystlinje eller et stort oljefond. Vår trygghet kommer at vi har nære og gode allierte som vi deler et verdifellesskap med. Når amerikanerne ikke lenger fyller den rollen, må vi finne fellesskap i Europa.

NATO er, og skal fortsatt være Norges viktigste forsvarspolitiske samarbeid. Men sikkerhet handler ikke bare om forsvar. Det handler også om beredskap, helse, våpenproduksjon, romfart og konkurransekraft. På alle disse områdene har EU et stadig mer omfattende samarbeid. Og dette samarbeidet koster å stå utenfor. 

Når europeiske ledere møtes for å diskutere svarene på vår tids store utfordringer, er det ingen nordmenn til stede. Det finnes ingen norsk EU-kommissær, ingen norske EU-byråkrater og ingen norske ministre som får møte i det europeiske råd. Vi sitter i en selvpåført isolasjon. 

Venstre mener det er på tide med en folkeavstemning om EU. Det er rett og slett fordi Norge er tryggest når vi samarbeider med andre likesinnede land, enn når vi står alene på utsiden. Til tross for at både statsministeren, finansministeren og utenriksministeren er enige med Venstre, er de så bekymret for å frastøte seg velgere at de avlyser enhver norsk EU-debatt. 

Det er å prioritere sin egen oppslutning over landets sikkerhet.