Sophus Lies auditorium, som har huset mange exphil-forelesninger ved UiO.

Bedre med 10 studiepoeng i hånda enn 30 på taket

«Skal exphil forbli en relevant del av universitetsutdanningen, er ikke løsningen en skjødesløs utvidelse av pensum på bekostning av studentenes faglige fordypning», skriver matematikk-student ved UiO Alexander Ravnanger i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

I årets andre utgave av Universitas [argumenterer avisens debattredaktør](aa) for en utvidelse og endevending av exphil. Ifølge forfatteren må exphil bli et mer omfattende emne, gjerne på 30 studiepoeng, for å bli «et emne av nevneverdig betydning». Forslaget romantiserer fortiden og fanger ikke kunnskapsbehovet til fremtidens akademia.

I artikkelen trekkes det linjer til etableringen av exphil ved Københavns Universitet i 1675, og det påpekes at datidens exphil omfattet elementære innføringer i flere disipliner, som fysikk, språk og matematikk. Man må ta i betraktning at datidens allmennutdanning var vesentlig mindre enn dagens og behovet for en slik allmenn og generell innføring i grunnfagene var derfor mer nærliggende.

Les også: «Vi har ingen lærerstudenter å miste!»

Dessuten må man huske at datidens intellektuelle i mye større grad var mangekunstnere. Universitetene utdannet multigenier av typene Gottfried Leibniz og Leonardo da Vinci, og kunnskapsutvikling kunne finne sted på disse premissene. Dagens intellektuelle trenger en langt spissere spesialisering, simpelthen som følge av hvor langt menneskeheten har kommet i mange fag. Å bruke ekvivalenten av et helt semester på en slik felles universalinnføring i akademia vil derfor berøve fremtidens akademikere av den dybdekunnskapen de trenger, og gjøre dem dårligere stilt sammenlignet med sine internasjonale kolleger.

Faglig individualitet er en av universitetsinstitusjonens største seire og noe som burde skille universiteter fra andre utdanningssteder

Faglig individualitet er en av universitetsinstitusjonens største seire og noe som burde skille universiteter fra andre utdanningssteder. Det at studenter får stor valgfrihet i fagvalg og muligheten til å fordype seg i og kombinere fagområder på unike måter, skaper innovasjon og fremmer utvikling av ny kunnskap.

Sånn sett fremstår den bergenske tilnærmingen til exphil langt mer innbydende, med tilpassede varianter av exphil til de forskjellige fakultetene. På den måten kan exphil gi oss det felles vitenskapsfilosofiske og etiske grunnlaget vi som akademikere behøver, og samtidig tilnærme seg problemstillinger og eksempler som oppleves som relevante.

Les også: «Vi trenger tiltak, ikke statusoppdateringer!»

Exphil har lange tradisjoner i norsk høyere utdanning og tjener et viktig formål, men skal emnet forbli en relevant del av universitetsutdanningen, er ikke løsningen en skjødesløs utvidelse av pensum på bekostning av studentenes faglige fordypning. Fremtidens exphil må tuftes på fremtidens behov og komme studentene til gode.

Powered by Labrador CMS