Hvor går smertegrensen?

Det skjer mye i studentnorge jeg kunne skrevet lederartikkel om denne uken.

Jeg kunne skrevet en kritisk leder om hvordan personer med ADHD blir nektet opptak til politihøyskolen. Jeg kunne skrevet en positiv leder om det samlende prosjektet Oslomet har innført, der ansatte og studenter leser samme bok. Jeg kunne også vært irritert på at Norges første sørgeperiode har gjort at politikere ikke uttaler seg om selv ukontroversielle saker til oss i media. Og hvordan en ganske grunnløs debut av dette har skapt mer polarisering og debatt, enn mindre.

Dette var tanken inntil jeg natt til tirsdag våknet til over 500 kommentarer med usaklig hets mot avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø på Facebook. I forrige utgave av Universitas kunne man nemlig lese om hvordan Skjervøs studietid var. Hvordan han diskuterte med meningsmotstandere, og hvordan han var optimistisk rundt kommende generasjoner. En sak uten brennhete politiske temaer, kontroverser og andre ting som kan fremstå provoserende.

Der Facebook-kommentarene våres som oftest er siviliserte og saklige, ble det nå en arena for uoppdragende, rabiate mennesker langt over studiealder. Jeg kan ikke si dette med sikkerhet, men jeg tviler på at middelaldrende mennesker, ikke bosatt i Oslo, leser Oslos studentavis inn og ut, uke etter uke. 

Mange vil kanskje mene at å ta opp hetsen mot Skjervø er en åpen dør å sparke inn, men at trollet sprekker i lyset er en myte når det gjelder tastaturkrigerne. Når et vanligvis sivilisert kommentarfelt til en studentavis florerer av middelaldrende tastaturkrigere, er kampen tapt for lenge siden. Universitas er ikke et riksmedium med millioner av lesere som favner alle kriker og kroker av Norge. Når ikke en gang vi kan skrive en gladsak om Skjervø uten at vi tiltrekker oss et rabiat vepsebol av hets, er det derimot en betent sak man for alvor må diskutere.

Skjervø selv har tatt opp den hete diskusjonen rundt å stenge kommentarfelt til nyhetsmedium på sosiale medier som Facebook. Det er vanskelig å ikke gi ham rett når en sak om Skjervøs studietid genererer en drittstorm fra folk som mest sannsynlig ikke vet hvilken avis de leser.

Flere nyhetsredaktører og kommentatorer kaller Skjervøs forslag autoritært og brudd på ytringsfriheten. Er det en nødvendighet for ytringsfriheten å holde et kommentarfelt på Facebook åpent? Argumentet om ytringsfrihet holder ikke vann, og baserer seg tilsynelatende på en argumentasjon om at aviser nærmest har publiseringsplikt på Facebook. For hva er vitsen? Hvorfor skal vi bruke timesvis på å moderere et kommentarfelt der alt bare er usaklig hets, helt urelatert til artikkelen?