Gjør facismen comeback i Italia?

– Det hadde vært en skandale om noen i min vennegruppe hadde stemt på Berlusconi. Se for deg om de hadde stemt på Meloni, sier Giuseppe Lipari (24).

Han er fra Palermo i Sicilia, og skal snart begynne på en doktorgrad i statsvitenskap i Firenze. Personlig stemte han på den grønne venstrealliansen (Verdi Sinistra). At Giorgia Meloni gikk av med valgseieren mener han er skuffende, men ikke overraskende.

Meloni er leder av partiet Fratelli d’Italia (Italias brødre), som er kjent for å ha nyfascistiske røtter. Partiet er det ytterste partiet til høyre i det italienske politiske landskapet. Den 45 år gammel arbeiderklassekvinnen har bygget partiet opp fra 4,4 prosent oppslutning ved forrige valg i 2018, til dagens høyder med 26,2 prosent. Partiets verdigrunnlag er bygget på fedrelandet, familien og kirken.

Lei av kaos

Men hvordan kom et parti med røtter i fascismen til makten? Italia har vært gjennom et tiår med mye politisk ustabilitet. Finans- og eurokrisen holdt på å ruinere den italienske økonomien på starten av 2010-tallet.

Fra de politiske krisene har det vært syv ulike regjeringskonstellasjoner. Den seneste konstellasjonen var med den tidligere europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, i spissen.

Han ledet en storkoalisjon med de fleste etablerte partiene i den italienske storpolitikken. Koalisjonen nådde smerteterskelen da de ikke ble enige om hvordan de skulle håndtere prisøkningen i samfunnet og krigen i Ukraina.

Uenighet om en økonomisk redningspakke til husholdningene og bedriftene ble spikeren i kista. Femstjernersbevegelsen og Lega trakk sin støtte, og Mario Draghi valgte å søke om avskjed. Dermed ble det utlyst nyvalg, og jakten på en ny regjering startet.

– Italienerne er lei av koalisjonsregjeringer uten en tydelig politisk agenda, det har bare skapt kaos. De vil stemme på partier og allianser som kan identifiseres. Folk flest vil ha venstrepolitikk eller høyrepolitikk, ikke begge deler, sier Lipari.

Han tror mange kan ha stemt på det ytre-høyre-partiet Fratelli d’Italia som en protest mot et tiår med koalisjonsregjeringer.

– Andre har nok stemt på dem fordi de digger Meloni. Hun er dyktig og ekstremt godt forberedt i debatter. Dermed fremstår hun som en stabil leder av høyresiden. At partiet vokser, gjør det også mer attraktivt å stemme på dem.

Han nevner at en annen grunn til at partiet hennes har kommet til makten, kan være valglovsendringen som trådte i kraft i 2020. Den går ut på at et parti eller en koalisjon (som er klar før valgdagen) får flertallet i nasjonalforsamlingen hvis partiet eller koalisjonen får over 40 prosent av stemmene. Målet med valglovsendringen er mer politisk stabilitet.

Bånd til Putin

Med flertall i nasjonalforsamlingen, ligger høyrekoalisjonen an til å innta regjeringskontorene. Mange unge italienere sier de er redde for hva høyrekoalisjonen vil gjøre med Italias deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Denne bekymringen har Meloni fått med seg. Hun brukte nemlig store deler av valgkampen på å forsikre velgerne og bedriftene om at EU-medlemskap ligger fast i hennes regjeringsalternativ, selv om alle tre partier i høyrekoalisjonen har uttrykt tydelig EU-skepsis ved flere tidligere anledninger.

Meloni har også sagt at det transatlantiske samarbeidet gjennom NATO er viktig for koalisjonen. Begge uttalelsene oppleves som en helomvending fra tidligere politikk. Blant annet på grunn av hennes samarbeidspartnere Berlusconi og Salvini, som tidligere har hatt tette bånd til Russlands president Vladimir Putin.

Falsk feminisme

Giorgia Meloni blir Italias første kvinnelige statsminister, men Lipari er ikke alene om å mene at det er et falskt fremskritt. Han mener hun utelukkende har kommet opp og frem fordi hun er dyktig, ikke fordi hun vil kjempe for kvinners rettigheter.

– Giorgia Meloni kommer ikke til å bli et feministsymbol. En person som er mot abort, mot migranters rettigheter og mot sosial likhet, kommer ikke til å være til hjelp for kvinnebevegelsen.

Lipari peker på at Storbritannia tidligere har hatt to kvinnelige statsministre, som han mener ikke gjorde noe for å forbedre kvinners posisjon i samfunnet. I dag opplever han at retten til abort ikke fungerer i praksis, fordi den ikke blir håndhevet.

– Abort er lovlig i Italia, men som lege har du rett til å avstå fra å hjelpe noen, for eksempel på grunn av tro. I fem regioner gjelder dette over 80% av legene, sier han og legger til:

– Noen sykehus tillater at prester kommer inn for å snakke med dem som skal ta abort. Det finnes også apoteker som har nektet å selge P-piller og angrepiller til kunder.

Han tror det er mer sannsynlig at den nye regjeringen kommer til å la være å håndhevede retten til abort, heller enn å endre på loven med det første.

Stemmerett for første gang

Ungdom og unge voksne i Italia tyr oftest til demonstrasjoner og aktivisme for å bli hørt. Men årets valg ga dem en ny mulighet. Det var nemlig første gang personer mellom 18 og 24 hadde full stemmerett. Tidligere kunne disse kun avgi stemme til Italias Deputertkammer (underhuset), og ikke Senatet. Likevel tror Lipari at flere studenter kan ha blitt hindret i å delta i årets valg.

– Studenter som studerer i en annen region enn de kommer fra i Italia, er nødt til å reise til sin hjemregion der de er registrert for å avgi sin stemme fysisk. Studenter som er på utveksling i andre land, kan stemme fra utlandet. Dette er selvmotsigende.

Ved å endre folkeregistrert adresse til den byen du studerer i, kan man som student miste noen velferdsfordeler man får gjennom universitetene. Som for eksempel stipend.

– Det er heller ikke alle som har tid eller råd til å reise hjem for å stemme, spesielt de som er mindre privilegerte, og som har en tendens til å stemme mer til venstre. Men det burde være lavterskel å delta i valget uansett.

Studenter blir avfeid

Denne sommeren har vært preget av skogbrann, flom og mye tørke i Italia. To dager før valget, tok flere unge i bevegelsen Fridays For Future til gatene for å demonstrere mot klimaendringene. Lipari tror at klima er noe av det studentene bekymrer seg mest for, spesielt fordi klimaskepsis ofte forbindes med høyrepopulisme.

Til spørsmål om studenter i Italia lener seg mest mot venstre eller høyre, svarer Lipari at unge i Italia er mer progressive enn resten av befolkningen, men kan være litt polariserte likevel. Han tror mange enten er veldig til venstre eller til høyre.

– Mange unge avstår også fra å stemme fordi de føler at det ikke nytter. De har ikke tillit til makteliten uansett.

Valgresultatene viser at Fratelli d’Italia med Meloni i spissen, var det tredje mest populære partiet for dem mellom 18 og 24. Generelt har denne aldersgruppen stemt mer til venstre enn resten av befolkningen.

– En del unge stemte på Meloni, men jeg tror ikke det var dem som sørget for valgseieren. De stemte nok på dem av samme grunn som befolkningen for øvrig, fortsetter Lipari.

– Blir studenter og unge tatt på alvor av politikerne?

– Absolutt ikke. Det finnes mange aktivister i Italia, men få av dem er i maktposisjoner. Det er et stort problem, men jeg tror det kan endres snart. Hvis den nye ytre-høyre-regjeringen angriper noe som er viktig for unge folk, tror jeg mobiliseringen blir sterk.

– Hvorfor bør studenter i Norge bry seg om valget i Italia?

– Først og fremst fordi vi er europeiske land, og det er viktig å vise solidaritet. Men også fordi dette valget kan føre til at ytre høyre vokser seg sterkere og får grobunn andre steder, konkluderer Lipari.