Den store misforståelsen
I Universitas (09.04) skriver journalist Sirianne Dahlum om «Det store gapet». Det første avsnittet vitner om manglende forståelse av hva et universitet er, og hvorfor noen velger å studere. Og nei, Dahlum: Undervisningen på bachelor er ikke lagt opp «som om alle skal inn i akademia», men som om alle skal bli akademikere. Heldigvis! Arbeidsgivere fremhever da også metodiske ferdigheter som universitetsstudentenes styrke. Hvis man ikke vil bli akademiker, finnes det mange andre utdanningsinstitusjoner å velge mellom.
Ifølge Dahlum er det slik at «bachelorstudentene i statsvitenskap vrir seg i smerte ved tanken på kurs i metode og statistikk». Men det er ingen evalueringer som tyder på at studentene misliker dette faget og de fleste jeg har undervist (200 studenter over tre semestre), synes tvert om at metode gjorde dem i stand til å lese og forstå fagartikler på en bedre måte. Hvordan skal man for eksempel analysere generelle påstander om forholdet mellom økonomisk utvikling og demokratisering, dersom man ikke kan noe om regresjon og årsaksmodeller?
Dahlum mener at populære frokostmøter er et eksempel på hva slags kunnskap studentene vil ha. Jeg er enig i behovet for samfunnsaktuelle diskusjoner på universitetet (derfor disse frokostmøtene), men det må vel gå an å ha to tanker i hodet samtidig? Det er ikke snakk om enten metode eller debatter. Dahlum påstår videre at behovet for metodologiske ferdigheter er annerledes for realfagene. Ja vel? Hvis du skal forklare hvorfor noen er positive til EU, mens andre er negative, trenger du ingen metode da? Og hvis du vil undersøke og «måle» begreper som «politisk engasjement», «tillit», «politisk kultur», lar det seg gjøre uten kunnskap om operasjonalisering?
Metodeundervisningen på bachelor, både på HF og SV, er allerede på et absolutt minimumsnivå. De fagene Dahlum trekker frem er langt i fra representative, og utgjør heller unntakene. Metodeundervisning er stort sett forbeholdt masternivå (som utvilsomt skal utdanne bl.a. forskere). Diskusjonen bør altså heller være om vi trenger mer metode på bachelor! Hvis et universitetsstudium i statsvitenskap skal være noe mer enn SK2 på videregående eller et år med internasjonal politikk på en folkehøgskole, er det helt avgjørende å beholde «den vitenskapelige tilnærmingen». Hvis du som student ikke liker vitenskapelig teori og metode, er nok ikke universitetet stedet å studere.