Byråkrati og avmakt ved UiO

I Universitas 01.10 etterlyser Skipenes og Østland fra Studentparlamentet en reell innflytelse fra studentene, og påpeker hvordan saker virker allerede avgjort i ledermøter før de når fora der studentene er representert. Fra de faglige ansattes side, kan vi i Trond Berg Eriksens artikkel i Morgenbladet 03.10 lese om stadig nedprioritering av rent faglige hensyn i saksbehandling, for å gi de målstyrende økonomiske kalkyler mer gjennomslagskraft. Til studentenes trøst lover rektor dem medvirkning i hans visjon.

Et konkret tilfelle av den antydede sykdom: I sommer fikk faglig ansatte og fagutvalget for filosofi beskjed om at dekanatet foreslo å sette sammen idéhistorie og filosofi til ett program. For filosofi: En degradering fra eget program til studieretning. Ingen dokumentasjon ble gitt før møtet med dekanatet bare var fem dager unna. På møtet ble argumenter fremført og begrunnelser etterspurt, men ingen gode svar var å få. Fagutvalget sendte derfor dekanatet et brev med spørsmål om begrunnelser og opplysninger, men istedenfor ordentlig svar, ble vi henvist til en rekke dokumenter som ikke inneholdt det vi etterspurte. Følgelig sendte vi et nytt. De ansatte holdt et lærermøte som resulterte i et dokument inneholdende velbegrunnet motstand som ble gitt fakultetsstyret. Men på et fakultetsstyremøte ble forslaget vedtatt (fem mot tre) som anbefalt til videre behandling. To uker etter dette møtet fikk vi studentrepresentanter svar – de begrunnelser vi ville jobbe med før møtet. Saken skal nå opp til universitetsstyret, deretter til endelig avgjørelse hos rektor.

Hovedkravet i saken har vært fullstendig faglig autonomi, noe vi er blitt garantert av ledelsen. Men hva skiller en slik garanti fra et tomt løfte? I brevene etterspurte vi konkrete garantier, men har ikke fått noen, og professorer har uttrykt skepsis mot selve garantien. Som et tegn fra ledelsen på at studenter og faglige ansatte ikke er umyndiggjort, og som tillitserklæring, oppfordrer jeg dem å gi denne garantien kjøtt på beina. Hva konkret innebærer det? Et forslag: Master og ph.d.-programmene i filosofi forblir selvstendige.Ved universitetet i Århus førte samme tiltak til dårligere studieforhold.

Det er foruroligende å høre professorer si at de ikke blir hørt, nærmest oversett. Det betyr at motiver og hensyn utenfra og ovenfra har presedens i saker som angår det faglige. Kan man hevde universitetet autonomt nok dersom både studentene og professorene føler seg overhørt i saker som angår dem?