Hva nå - for klima?

I 2022 fikk vi nyheter om historiske fremskritt for klimasaken, men også beskjed om at verden brenner fortere enn vi forutså. Universitas har spurt forskere og aktivister om klimasakens viktigste hendelser i året som var, og hva vi burde gjøre i året som kommer.

Publisert Sist oppdatert

2022 var et år der vi fikk flere gjennombrudd i klimasaken. Klimatoppmøtet cop27 ble avholdt i Egypt, og Naturtoppmøtet cop15 i Canada. På sistnevnte møte i desember, ble alle verdens land enige om en ny naturavtale med gyldighet frem til 2030.

Et av de viktigste punktene i avtalen er at minst 30 prosent av hav- og landområde skal være under vern innen 2030. Det vil si en dobling fra dagens 15% av hav- og landområder som er under bevaring nå.

I desember i fjor ble det også annonsert gjennombrudd i forskningen på fusjonskraft. Forskere ved Livemore-laboratoriet i USA klarte å få mer energi ut av en fusjonsreaktor enn de hadde puttet inn.

Noe som gir et håp for at vi i fremtiden kan få mer ren energi fra kjernekraft.

På grasrotnivå kan vi trekke frem at klimaaktivistene på alvor utnyttet seg av oppmerksomhetsøkonomien ved å bruke kunsten som middel.

Klimaaktivistene spilte også en avgjørende rolle i kampen mot utbygging av oljefeltet Wisting i Barentshavet, der en endelig avgjørelse ble utsatt.

De nevnte fremskrittene er nødvendige, fordi 2022 også er året der jordkloden nådde sitt varmeste punkt noensinne, med varmerekorder over hele verden.

Vi slapp også ut mer CO2 fra fossile brensler enn noen gang tidligere, og ryktet går om at nordmenn spiste mer kjøtt enn noensinne.

I forsøk på å kartlegge våre blindsoner om året som har gått, har Universitas spurt forskere og aktivister fra ulike disipliner og organisasjoner for å høre hva de mener var høydepunktet for klimasaken i 2022 og hva de mener er fanesakene for 2023. Vi mottok skriftlige svar fra samtlige, med varierende lengde.

Dag O. Hessen, professor og leder for Senter for biokjemi i Antropocen (UiO)

Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

Klimatoppmøtene er jo alltid høydepunkter, så det er vanskelig å komme utenom det, men jeg synes også det er viktig å trekke fram at 2022 var det året hvor koblingen mellom naturtap og klima for alvor kom på dagsorden.

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

For Norge bør det være å komme fram til en plan for utfasing av norsk olje, også fordi det er en viktig signaleffekt til resten av verden. Norge har – noe ufortjent – rykte som en grønn foregangsnasjon, men det gir lav troverdighet når nyheten om nye letelisenser og offensiv oljepolitikk kommer samtidig med nyheten om at de siste åtte årene er de varmeste vi har målt. Slik situasjonen i Europa er i dag må vi akseptere en lengre overgang med gass, men den må ikke bli for lang.

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

Jeg tror Barth Eide har forstått alt dette, og også fått inn setningen om at «Klima og natur skal danne rammene rundt all politikk». Hans nyttårsforsett måtte derfor bli å få sine partifeller med på denne erkjennelsen, gjerne LO også, og om mulig SP. Først da kan utsagnet omsettes i politikk. Så bør også «folk flest» forstå betydningen av dette, men det kan ikke pålegges Barth Eide alene...

Steffen Habberstad Lundeby, leder for Studenter for kjernekraft

Steffen Habberstad Lundeby, studenter for kjernekraft

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

Jeg har lyst til å trekke frem det historiske gjennombruddet innen fusjonskraft. For første gang lyktes man med å få ut mer energi enn man brukte for å smelte sammen atomkjerner. Metoden er fremdeles langt unna kommersiell bruk, men potensialet for fremtidig energiproduksjon er gigantisk.

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

Mer energi, mindre utslipp.

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

3. Sett hovedfokuset på hvordan man best kan kutte utslipp, og ikke nødvendigvis hvilken metode som brukes.

Jonas Kittelsen, medlem av Extinction Rebellion

Jonas Kittelsen, Medlem av Extinction Rebellion.

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

At en samlet norsk klimabevegelse klarte å stoppe oljefeltet Wisting i Arktis, var fjorårets store seier. 200 000 millioner tonn CO2 blir nå liggende i bakken – som tilsvarer fire ganger Norges utslipp. Wisting-seieren viser at aktivisme funker!

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

Sette naturkrisen mer på kartet. Naturen er forutsetningen for våre liv, vårt samfunn. Vi trenger også flere aktive studenter i organisasjonene. Sett av et par ettermiddager i uka og bli med oss. Ingenting er viktigere for din framtid!

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

Regjeringen må stoppe å lete etter mer olje, hvis ikke tar de fra oss en stabil og trygg framtid. Samtidig må vår nye globale naturavtale implementeres ved å stoppe deep sea mining, bunntråling, hytteutbygging og verne våtmarker på en måte som setter økologiske hensyn over økonomiske.

Anja Bakken Riise, leder for Fremtiden i våre hender

Anja Bakken Riise, Fremtiden i våre hender.

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

Det er naturavtalen, uten tvil. Verdens ledere har forpliktet seg til å verne 30 prosent av naturen innen 2030. Å verne natur har gjerne blitt sett på som noe man gjør på siden av all annen samfunnsutvikling, men jeg tror dette er i endring. Man snakker nå om en naturbasert tilpasning til klimaendringer. Naturen er ikke noe utenfor oss, vi er en del av den. Det bør gjelde for all politikk for å redusere klimagassutslipp også.

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

Ta ansvar for klimagassutslippene som kommer fra norsk forbruk, uansett hvor utslippene skjer. Når Kina har høye klimagassutslipp, fordi de produserer varene vi forbruker, da må politikerne i Norge ta ansvaret for overforbruket vårt. Importen fra Kina til Norge økte med 44 prosent fra 2019 til 2021. Klimapolitikken i Norge må ta dette med i beregningen.

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

Utforme en matkastelov som effektivt reduserer matsvinnet og er forpliktende for hele verdikjeden. Loven skal utredes i år og vedtas i 2024. Vi skal hjelpe Barth Eide å gjøre den god.

Matilde Angeltveit, medlem i Changemaker

Matilde Angeltveit, medlem i Changemaker

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

Miljøbevegelsen klarte å stoppe Wisting-feltet! Det er enormt, aldri før har et oljeprosjekt som har kommet så langt i prosessen i Norge, endt opp med å faktisk ikke åpne for drift. FNs naturavtale er også en stor seier fra 2022. Den ble mye bedre enn de fleste av oss hadde turt å håpe på

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

Jeg synes det er helt sprøtt at vi i 2023 fortsatt tenker å bygge ut oljenæringen, og deler ut nye oljelisenser. Vi må innse at fossilalderen hører til i fortida - pengene og folka som brukes i olja nå, må vi begynne å flytte til grønne prosjekter.

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

Jeg håper Espen har en lang liste med forsett, for vi trenger et skikkelig skippertak! Jeg ville blant annet jobbet for å stoppe alle nye oljelisenser, innføre krav om arealnøytralitet i alle kommuner (netto null tap av natur), 30% vern av natur i Norge, at vi gir 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering – uten å ta mer penger fra et allerede presset bistandsbudsjett, tillegg til mer fokus på gjenbruk, reparasjon, å velge kollektivt og å spise grønt blir billigere og enklere.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi (UiO)

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Hvilken hendelse vil du trekke frem som et høydepunkt for klimasaken i 2022?

At Wisting-feltet ble utsatt, og dermed trolig aldri blir realisert.

Hvilken klimasak er din fanesak i 2023?

At ingen nye oljefelt åpnes.

Hvilket nyttårsforsett for arbeidsåret 2023 ville du hatt hvis du var klimaminister Espen Barth Eide?

At Hurdalplattformens formulering om at all politikk skal skje innenfor naturens tålegrenser får faktiske konsekvenser for bevaringen av norsk natur.

Ingebjørg Thorkildsen, leder for Naturvernstudentene i Oslo

Ingebjørg Thorkildsen, leder for Naturvernstudentene i Oslo

1. Det har vært flere gode seiere i 2022. Det er vanskelig å ikke trekke frem at oljeprosjektet Wisting ble stanset, dette var historisk viktig fordi dette var første gang man har klart å stanse et oljeprosjekt som har kommet så langt. Jeg vil også trekke frem en naturseier vi fikk på slutten av året. Et veiprosjekt skulle bygges rett gjennom Laagendeltaet i Innnlandet, men prosjektet ble skrinlagt. Disse to seierene viser hvordan det er mulig å prioritere klima og natur over profitt, og jeg håper dette kan sette en ny standard for lignende saker.

2. I 2023 tror jeg kommunestyret- og fylkestingvalget blir en av de viktigste sakene. Det er mye viktig politikk som blir vedtatt rundt omkring i landet. Vi trenger at politikerne legger til rette for en storstilt omstilling, men det vil ikke skje om kommunene og resten av landet ikke er med. Derfor er det viktig at også lokale klimaog miljøsaker blir løftet opp.

3. Jeg ville hatt et mål om å få alle de andre statsrådene til å være like opptatt av klima- og miljø som meg. Mye viktig politikk som påvirker klima og miljø, skjer utenfor klima- og miljødepartementet. Det er viktig at alle de andre ministrene også prioriterer klima- og miljø i sin politikk, slik at klima og miljø gjennomsyrer alle deler av norsk politikk.

Powered by Labrador CMS