La meg oppleve eufori i fellesskap, ikke samhørighet på hell

I vinter bodde jeg på Svalbard, og tiden ble tilbrakt i et isolert samfunn under polarnattens høysesong. Dette gjorde at min allerede sterke oppfatning om at samfunnet er blitt for individualistisk og selvrealiserende grunnet senkapitalismen, utviklet seg til en frykt for at tillitssamfunnet basert på fellesskap og gjensidighet er dødt.

Under en middag luftet jeg idéen om at verden hadde nådd sin peak for 37 år siden. Jeg snakker selvfølgelig om Berlinmurens fall, og den samlende og rene lykkefølelsen som ble delt av hele folket. Den kommer aldri til å bli opplevd igjen, vi mangler en samlende retning å dra verdenssamfunnet i.  

Ok, så var jeg der ikke under murens fall, men har hørt at det er «in» å romantisere fortiden. Uansett, det ble sommer, og med sommeren kom fotball-VM. Personlig startet jeg året med å skulle boikotte mesterskapet. Jeg gikk rundt og proklamerte at draktene ikke bare var stygge, men også spilte på vikingtematikken som er blitt brukt i senere tid av nynazister. 

At Fifa er korrupt, USA er bedritent og all flyvningen ødelegger et allerede skakkjørt klima. Jeg så ingenting positivt med denne begivenheten. Aldri i livet om jeg skulle se på en (for) lang kamp omgitt av øldrikkende menn, og hva var greia med å ro? Kanskje jeg skulle ta opp roingen til neste år, sånn metaironisk liksom, tenkte jeg i mitt stille sinn. Men så kom altså fotball-VM. Og jeg, jeg rodde. Foran slottet etter brasilkampen. Jeg tok meg i å ikke bare sitte å ro på Karl Johan, men også å smile, vinke og hilse på vilt fremmede. Vi var ett.

Noen uker senere var det norske folk igjen ett, kongen døde. Litt synd for kongen at hans samlende effekt på folket først skulle vise seg så tydelig etter hans død, men bedre sent enn aldri. 

Jeg vet ikke om oppfordringen min er flere kongelige dødsfall. Det var tross alt ganske labert oppmøte under prinsesse Astrids begravelse. Og fotball-VM skjer jo maks kun hvert fjerde år. Men noen må komme på noe smart snart, for jeg gidder ikke at vi skal oppleve fellesskap kun hvert fjerde tiår.