Fest til frokost
Både BI- og juss-revyen ironiserer over egne og andres stereotypier.
– Sexbomb, sexbomb, jeg er en sexbomb, synger Tore Stønjun.
Jusstudinene står rundt ham i treningsdresser og digger. Så trer et knippe HF-studenter frem for å presentere dikt i beste Jon Fosse-stil…dramatisk, repeterende og nynorsk. Mye nynorsk, mye Jon Fosse. Ekstra morsomt er det hvis du nettopp har sett Brotsverk og straff og fått en viss skepsis til skuespillere som snakker bok-nynorsk.
Vi befinner oss på bakrommet i Professorboligen, der regissører og skuespillere har gjemt seg unna for å øve. Humoren i Arve – med verden som arbeidsplass krever et intelligent publikum, som gjør at alle litteraturstudenter trygt kan ta Proust under armen og komme seg ned til Cabaret Intime.
– Vi har prøvd å spille på stereotypier; til jussprofessorer, HF-studenter, frankofile og andre, forteller kunstnerisk ansvarlig Sikke Folgerø.
– Men det er jo først og fremst den sosiale biten som er viktigst for oss. For ikke å glemme rollen som Juristforeningens kulturelle alibi.
Det er ikke vanskelig å se at det sosiale er satt i høysetet. Allerede halv ett var den første whiskyen på vei ned etter en bedre frokost. For noen er frokosten en etterlengtet pause fra paragrafenes klamme favntak, for andre fortsettelsen av et usedvanlig langt nachspiel. Ivrige teknikere rappellerer opp og ned i takbjelkene mens de monterer høyttalere. Det er én uke til premiere.
BI-studentene spilte derimot sin første forestilling lørdag.
– Vi er gode til å drekke, men er rævva på å sjekke, synger de glade BI-guttene Ronnie Bergheim, Ove Martin Grøntvedt, Espen Rønning og Fabian Naarstad fra scenen, i en ellevill sang om livet som ung singel gutt på BI.
Fedrene får også gjennomgå; her representert ved Von Fershofen – den ultimate BI-stereotype far; steinrik, dominerende og så konservativ i språket at han forteller om hytten i Spanien.
– De finnes faktisk, forteller eiendomsmegler-student Trond Larsen.
– Men det er ikke mange av dem, skyter medstudent Kjetil Nilsen inn.
