Kjør debatt
Slapp av, vi overlever
Den 24. desember skrev ansvarlig redaktør i Bergens studentavis Studvest, Tuva Solem, artikkelen «Kø, kø og kø for ingenting». Det er unyansert, virker å være skrevet i blinde, og jeg gir meg ende over.
Teksten handler om studenter og andre som står i kø, både i virkeligheten og digitalt for å konsumere småting og opplevelser, drevet av begjær og frykt for å «stå alene utenfor», og fremstiller dette som et slags eksistensielt fellesskap. Hun avslutter: «så kanskje går ikke sivilisasjonen under med et brak, men med en goodiebag i hånden. Heldigvis står vi døende i kø sammen». Nei, nei og atter nei!
Vi står ikke døende sammen. For mens norske studenter kan køe digitalt for totebager og nye Zara-åpninger, er det andre steder mennesker faktisk står i kø for rent vann, medisiner og mat. Å late som om vår smånevrotiske FOMO er et eksistensielt felleskap, er ikke bare selvopptatt – det er privilegieblindt.
Jeg synes det blir dumt å legitimere forbrukerismen i dagens Norge gjennom at alle andre eier den «trendy jakka». Og er virkelig alternativet å «stå alene utenfor» om du ikke alltid har det nyeste klesplagget?
Konsekvensene av dagens konsumerisme bæres av mennesker langt unna køen på Lagunen: arbeidere i tekstilindustrien, mennesker som faktisk rammes av klimaendringene og naturressurser som tømmes for at vi skal få «enda en beige genser».
Solem fremstiller oss som hjelpeløse ofre for begjær, som om forbruk bare «skjer med oss», samtidig som hun beskriver køkulturen som et poetisk fellesskap. Men vi trenger faktisk ikke å stå der, og ikke å dukke opp er heller ingen sosial død. Hvis noen dør, så er det ikke oss i kø.
Vi er ikke ofre for impulser, men forbrukere med handlekurv og en trygg framtid foran oss.