For mye yap, ikke nok rap

Marstein åpner YAP. sterkt med låta «YAYHA HASSAN.» Den er en hyllest til den avdøde dansk-palestinske poeten Yahya Hassan, som Marstein gir uttrykk for at han kjenner seg igjen i. Åpningen gir en følelse av at dette vil bli et nokså personlig album fra rapperen, men dette faller fort sammen når man hører på resten av albumet. 

Flere av beatsene gir en fornemmelse av noe rent, luksuriøst og ofte energisk, men det er lite som hinter til en tydelig kunstnerisk stemme bak det fint dekorerte lydbildet. Han bruker mye samples, synths og trommelooper med snares og hi-hats som repeterer seg over låtene. Det er fengende, men høres ikke spesielt radikalt ut i forhold til det vi har hørt fra Marstein tidligere. Klangen av debutalbumet Medici Marstein høres fortsatt  gjennom det nye albumet. Gjennomgående savner jeg det personlige preget fra første låta.

Mistenkelig sammenligning

Det er tydelig at albumet på mange måter også er en hyllest til rapperne som banet vei for hans musikalske ambisjoner. Han inkluderer blant annet referanser til Nas sin Illmatic og Outkast sin «Ms. Jackson» På låta «KUNSTNER» tar han i bruk en mer oldschool hiphop-aktig stil, noe som trolig er hans måte å vise sin respekt for generasjonene før ham. 

 «YAHYA HASSAN» og  «DIADEM» er albumets emosjonelle sentrum, hvor han rapper om tvilen han ofte kan føle på. Spesielt på førstenevnte låt lar han melankolske synths og halvtriste piano-akkorder komplementere rappingen hans. Likevel fremstår det som mistenkelig at han sammenligner seg med Yahya Hassan, med tanke på denne poetens brutale oppvekst og voldelige foreldre.

Påtatt tungt

I «DIADEM» hører vi han stille mer undrende spørsmål rundt livets mening, og den legger opp til en spennende bruk av strykeinstrumenter. Likevel oppleves låta fremdeles litt ut som om han kler opp disse tunge tankene i et Gucci-antrekk, fremfor å ta i bruk en mer dempet og ærlig produksjon.

På albumets svakeste låt,  «TOURETTES,» virker det i stor grad som at Marstein bare har sydd sammen bars som hver for seg høres kule ut, men som ikke har noen betydning i kontekst av albumet eller låta. Marstein er sønn av en forfatter, men denne sangen overbeviser meg om at eplet har falt langt fra stammen. Det er ikke helt tydelig hva «devils on my dick, Gud er min cockblock» betyr. 

Ubesvarte spørsmål

Albumet tar seg til en god del mot slutten, hvor vi har låter som  «7D» der han viser en overraskende god evne til å bytte mellom tysk, hebraisk, engelsk og spansk. På albumet inkluderer han også gjestartister som danske Tobias Rahim, svenske Yasin og girl in red. Spesielt låta med sistnevnte gir albumet litt mer variasjon.

Likevel er det primært temaer som sex, klær og dyr vin som blir gitt plass på store deler av albumet. På YAP. hører vi Marstein holde seg til å rappe om sex, klær og dyr vin. Gjerne over polerte og lyttervennlige beats. Likevel gir låtene med mer emosjonell dybde inntrykket av at Marstein har mer å by på som en artist, men at han ennå ikke helt er komfortabel med å utfordre sitt eget image som en «kul rapper.» Er all oppmerksomheten rundt Marstein bare preget av tiden hans i Undergrunn, eller har han noe mer han ønsker å fortelle oss? YAP. får oss mer til å undre enn å vite.