Trykk på den store, røde knappen

Alt for mange ganger har jeg møtt på professorer som ikke tar opp forelesningene sine. Begrunnelsene varierer, og de går meg på nervene. En vanlig unnskyldning er ofte at «det bare er for mye å sette seg inn i». 

Og det er jo veldig forståelig, for hvordan skal man klare å trykke på den store røde knappen på skjermen? Det er vel bare uaktuelt for noen å lære seg hvordan man tar i bruk den nye teknologien. Du kan vel i det minste ta et taleopptak på mobilen, om alt annet blir for vrient?

Andre vanlige begrunnelser går: «Sorry, hvis du vil at vi skal begynne med det så må du ta det med ‘the higher-ups’. Jeg bare gjør det samme jeg alltid har gjort.». Det er visst ikke engang vurdert å prøve å ta opp forelesningene. 

Men for andre, de av verste sort, er det mer et taktisk valg: «Hvis man tar opp forelesningen, da blir jo alle bare hjemme! Ingen møter opp lenger.». Selv om foreleseren godt vet hvordan man tar opptak, og teoretisk sett kan publisere det uten noen problemer, velger hen aktivt å frata oss læringsressursen. 

Når du med vilje velger å ikke tilby en ressurs til dine studenter, da har du grunnleggende misforstått din oppgave. Og før du sier at forelesning lett kan erstattes med pensumlesing: Nei, det kan det ikke. Da hadde man jo ikke hatt forelesninger. At ekspertene går gjennom fagstoffet selv, på en planlagt, strukturert og fordøyelig måte, kan ikke erstattes. Det er en unik ressurs, ment å spille på lag med pensum, ikke erstatte den. Forelesningen er den viktigste læringsressursen vi har, og da bør den være tilgjengelig for alle.

Men glem latsabbene som velger å ikke møte opp hvis det er opptak: Hva med studenter som må jobbe på dagstid fordi studiestøtten ikke strekker til? Hva med studenter med besteforeldre på besøk? Studenter som er syke? Selv hvis SiO Helse har ledig tid til klamma-test samtidig som forelesningen, bør man kunne se forelesningen i ettertid, spør du meg – kall det et folkehelsetiltak. 

Og kanskje opptak skader oppmøtet, men la oss i så fall ta en avveining. Jeg har vært i emner med forelesningsopptak hvor auditoriet er helt fylt opp, samtidig som jeg har vært i emner uten forelesningsopptak hvor auditoriet har vært helt tomt. Og jeg vil heller sitte i en tom forelesningssal, der det vanligvis kunne vært 400, hvis det hjelper de 20 studentene som ikke hadde muligheten til å komme uansett. Det bør ikke være kontroversielt. 

Hvis du på død og liv mener forelesningsopptaket vil drepe forelesningen som kunstform, så var den ikke så vanskelig å ta livet av uansett. 

Kanskje sørger også opptak for en lettere tilværelse for foreleser. Ett opptak kan jo brukes i årevis. Er foreleseren syk? Null stress! Videoen er fra 2019, og den er dritgod, til tross for det ene dumme spørsmålet fra salen.