Årets tåpeligste mening

I år går prisen til spaltist i Nettavisen, Hans Geelmuyden for hans kommentar «Milliardærer er det nye mobbeofferet». Ingressen går som følger: «Hvis vi ikke trenger milliardærer, trenger vi da samer, jøder eller homofile?». Jeg gir meg ende over! Forskjellen mellom disse gruppene er selvsagt. Minoritetene blir hetset og kritisert for noe de er, mens milliardærer blir hetset for noe de gjør (eller ikke gjør) med sine utenkelige store formuer. 

Påfølgende velger han å kritisere andrekandidat for Sosialistisk Venstreparti i Hordaland, Alexander Papas, som har vært så vågal og uttalt: «Norge trenger ikke milliardærer». Geelmuyden ble nok sendt i gulvet av sjokk, og valgte deretter å kaste hanskene. For i en artikkel i VG forteller Papas at han ble mobbet fordi han var homofil og annerledes, og dette velger vår kjære prisvinner å kommentere på. Han skriver: «Etter at han kom ut av skapet som 20-åring ble alt verre. Sosialistisk Venstreparti ble redningen, og nå er det tydeligvis Papas tur til å mobbe andre». Skal man le eller gråte? Og hva er samfunnsdebatten verdt uten å kunne utpeke forskjeller i makt og privilegier?

Avslutningsvis får jeg i alle fall øye på ett (av de flere) problemene til Geelmuyden: Han er klasseblind! For mens vi studenter skraper sammen enhver krone det er å finne i lommeboka, mener spaltisten at det bare er «staten som virkelig er rik. Som privatperson tilhører du faktisk de én prosent rikeste dersom formuen din er så lav som 15 til 20 millioner kroner». Så lav ja. 

Milde himmel for en skivebom dette var. Og til slutt kjære leser: Arbeiderpartiet vant, formueskatten opphører nok ikke, men du er ingen milliardær. Sannsynligvis er du en student som sitter med noen stusselige tusen på en sparekonto, og flere hundre tusen i studiegjeld. Ingen formueskatt er i nærheten av å røre deg, så pust lettet u